Forholdet mellom Russland og Vesten er betydelig forverret siden Russland gikk til krig og okkuperte deler av Ukraina i 2014. Det var et brutalt brudd på normen fra andre verdenskrig om at grenser ikke endres med vold i Europa. Siden har Russland fortsatt med aggressive militærøvelser, innblanding i valg, GPS-jamming og drap med masseødeleggelsesvåpen.
Min gode kollega Tormod Heier fremmer i DN 5. oktober flere forslag for å styrke felles sikkerhet. De er nok i overkant optimistiske, og vil dessverre svekke norsk sikkerhet. Det mest uheldige er at forslagene oppfyller to sovjetiske, og senere russiske ønsker, for det første bilateralisering, og for det andre demilitarisering på vestlig side.
Bilateralisering innebærer at vår sikkerhet primært er en sak mellom Norge og Russland. Heier ønsker mindre alliert tilstedeværelse i nord-områdene, og da blir vi stående små og alene mot en autoritær og dessverre aggressiv stormakt. I Nato ivaretar vi vår sikkerhet i fellesskap. Norge har alltid ønsket allierte velkommen til trening i nord, det er en forutsetning for at de kan hjelpe oss i krise.
Hans beskrivelse av situasjonen er også ensidig. Norske og allierte fly og fartøy øver sjelden og i små avdelinger i Barentshavet utenfor Kirkenes. Russland gjennomfører store og uvarslede øvelser 1000-2000 kilometer på vår side, helt ned mot kysten av Vestlandet.
Demilitarisering. Russland har alltid ønsket at vi selv pålegger oss begrensninger. Hans forslag om en 100 nautiske mils bred sone mellom Hammerfest og Svalbard med begrensninger på militære fly og fartøy er et typisk eksempel. Langt inn på vår side begrenser det oss mye, og Russland lite. Om noen skulle ha selvpålagte begrensninger er det forøvrig den store aktøren, Russland, ikke deres små naboer.
Heier foreslår videre studentutvekslinger og samarbeide mellom militære ledere. Jeg har vært med på slikt en rekke ganger. Det er både nyttig og interessant, men sørgelig utilstrekkelig. Russland følger forøvrig hverken CFE-avtalen eller Wien-dokumentet som gir gode muligheter for besøk og gjensidig kontroll. Heier ønsker også normer som gjør trusler og maktbruk illegitimt.
Her er ti tiltak som Russland kan iverksette:
- 1. Avslutt krigen mot Ukraina og trekk ut av de okkuperte områdene. 13 000 døde er nok.
- 2. Slutt med drap og drapsforsøk på vestlige borgere, og egne opposisjonspolitikere.
- 3. Hvis dere absolutt skal myrde noen, ikke bruk masseødeleggelsesvåpen, det gir dårlig stemning. Vi husker radioaktiv polonium mot Litvinenko i London i 2006, og nervegassen novitsjok mot Skripal i Salisbury i 2018 og Navalnyj nylig.
- 4. Dere trenger ikke å gjennomføre storøvelser i sør langs kysten vår. Det er plass nok i egne områder.
- 5. Ta gjerne skarpskytingen med missiler i egne områder også.
- 6. Varsle øvelsene og inviter observatører som avtalt i Wien-dokumentet. Det er ikke særlig beroligende når titusenvis av soldater mobiliseres eller 40-50 kampfartøy plutselig seiler mot oss.
- 7. Ikke lat som dere gjennomfører flyangrep mot Vardø og andre steder.
- 8. Slutt med jamming av GPS, det setter liv og helse i fare.
- 9. Overhold CFE-avtalen, som gir oss mulighet til gjensidig kontroll og tillitsskapning. Selv Hviterussland er med.
- 10. Ikke bland dere inn i vestlige valg, vi har stor tro på demokratiet.
Heier skal ha honnør for at han forsøker å se saken fra russisk side, men den begrensede økningen i alliert aktivitet i nord er et sent, velkomment og nødvendig svar på russisk aggresjon siden 2014. Vår jobb som norske militære er først og fremst å ivareta norsk sikkerhet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.