Det blir stadig mer tungvint å eie sin egen bil i store byer som Oslo. Mindre privatbilisme er bra for byene, men de fleste trenger en bil iblant. Bildeling er en åpenbar løsning på problemet, og tilgang til slike biler er en av faktorene som påvirker hvor mange som vil kvitte seg med bilen.
I Oslo er bildeling bare i startfasen, og vi er i en kritisk periode for å stimulere nye ordninger. Parkeringsordninger for bildeling er et viktig tiltak.
Statens vegvesen publiserte nylig resultatet av en nasjonal undersøkelse av reisevaner. Undersøkelsen viser en tydelig utvikling i Oslo: Færre eier egen bil. Det er nå 36 prosent av husstandene i Oslo som ikke eier bil, mot 32 prosent i 2014.
Det er grunn til å tro at dette bare er starten på en trend.
Oslo leder an i utviklingen, med et velfungerende kollektivtilbud. Når nye bompenger og parkeringsrestriksjoner innføres, har mange i Oslo gode, alternative reisemåter.
Samtidig har de fleste bruk for en bil av og til. Fremtidsforskerne har derfor antatt at utfasing av privatbiler blir kombinert med økt bruk av biltjenester (se for eksempel rapporten «Fremsyn 2050»). Fordelen med dette er at de som ikke eier bil selv, normalt vil kjøre mindre bil. Når bilen ikke står i garasjen, øker terskelen for å bruke bil, og kollektivtransport blir det daglige valget.
Det er interessant å se i reisevaneundersøkelsen at bildeling i Oslo ikke har økt i takt med reduksjonen av privatbiler i samme periode. Det tyder på at færre privatbiler reelt sett har ført til mindre bilbruk.
Både forskere (se for eksempel TØI-rapport 1663/2018) og politikere trekker frem bildeling som et virkemiddel for å redusere bilbruken. I Oslo fremmet bystyrepolitikere fra SV, MDG og Ap i fjor et forslag om å stille kommunale parkeringsplasser til rådighet for bildeling, og dette forslaget er nå under oppfølging. Det er imidlertid uklart om alle former for bildeling vil bli omfattet av forslaget, eller om fordelene vil bli begrenset til tradisjonell, stasjonsbasert bildeling.
Svaret får vi når ny forskrift om dette blir lagt frem, antagelig om kort tid.
Vy lanserte i januar 250 elektriske bybiler i Oslo, som er på deling for alle som registrerer seg som brukere i appen Din Bybil. Denne formen for bildeling kalles ofte «fri flyt-bildeling» og representerer noe nytt i Norge: Du kan til enhver tid se i appen hvilken bil som er nærmest deg selv, låse den opp med appen, og kjøre dit du skal.
Så lenge du er innenfor sonen, kan du fritt avslutte turen og betale per minutt du har kjørt.
Siden de elektriske bybilene er en ny type bildeling, har vi mindre forskning på miljømessige virkninger og vet ikke ennå helt hvordan ordningen vil slå ut. Erfaringene etter fire måneder i drift er imidlertid lovende.
Analysen av trafikktall tyder på at:
- Bybilene brukes mest til spesielle anledninger og ærend, ikke til daglig reise til og fra jobb.
- Bilene brukes mye i områder med svakere kollektivtilbud, samt til og fra kollektivknutepunkter.
- Turene er lengre enn vi ventet.
- Bilene ikke erstatter gange og sykkel.
Vi ser et mønster som er at bybilene supplerer, og ikke konkurrerer, med kollektivtrafikken.
Nettopp denne typen fleksibel bildeling kan være det du trenger for å klare deg uten din egen bil i garasjen. Samtidig finnes det flere andre bildelingsordninger som tilbyr gode alternativer hvis du skal på hytta eller på lengre reiser.
Transportøkonomisk institutt (TØI) peker på betydningen av at kommuner som ønsker å fremme bildeling, gir incentiver knyttet til parkering. Hvis ikke kan bildeling hemmes i starten, før vi vet hva effekten er. Det blir derfor viktig at Oslo kommune ikke begrenser parkeringsordninger for bildeling til tradisjonell stasjonær bildeling, hvor bilen må hentes og leveres på et fast punkt.
Attraktive bildelingstilbud blir viktige for å fortsette trenden mot færre privatbiler, som vil gjøre Oslo til et bedre sted å bo. På veien bør kommunen stimulere utviklingen og analysere erfaringer sammen med bildelingsaktørene. Nå er det tid for å teste og lære, deretter kan vi konkludere.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.