Enkelte raser over prisøkning for beboerparkeringen i Oslo og mener den er blitt en «melkeku». Prisøkningen fra årsskiftet på 1800 kroner i året, eller 150 kroner i måneden, for å kunne parkere en fossilbil hvor du vil i en beboerparkeringssone har satt sinnene i kok på høyresiden.

Økningen bringer Oslo-prisene på nivå med prisene for gateparkering i Bergen. Fortsatt er det billigere enn i Trondheim og langt billigere enn i Stockholm.

Sirin Stav
Sirin Stav (Foto: Ole Christian Klamas)

Trygve Hegnar og Frps Christian Tybring-Gjedde er blant dem som raser over prisøkningen, i Finansavisen og i Avisa Oslo. Paradokset er at de borgerlige raser over bruken av sitt ideologiske favorittverktøy: prismekanismen.

Høy etterspørsel og lavt tilbud gir som kjent enten økt pris, eller kø, kork og fort kaos. Når det gjelder parkering på offentlig areal, foretrekker Hegnar og Tybring-Gjedde det siste.

En av grunnene til at flere og flere bydeler i Oslo har innført beboerparkering, er at det gjør det enklere for beboere å finne en plass i eget nabolag. Før var det ikke uvanlig at folk kjørte rundt i en halvtime på jakt etter et ledig sted å sette fra seg bilen. Gratis, offentlige, subsidierte parkeringsplasser førte til at pendlere og andre tilreisende oppbevarte små og store kjøretøy i gaten, på bekostning av folk som bor i området. Bilforretninger brukte verdifullt kommunalt areal til å lagre biler.

Er det denne praksisen vi skal tilbake til?

Det fascinerende er at så mange borgerlige, som vanligvis hyller markedskreftene, insisterer på at stat og kommune trår til med subsidier når de skal sette fra seg bilen. Det finnes nemlig en gud som er viktigere enn markedet: bilismen.

En annen motivasjon for bydelene til å innføre parkeringsavgifter og beboerparkering er at flertallet av innbyggerne i flere bydeler ikke eier egen bil. Så lenge parkering er gratis eller langt under markedspris, betyr det at billøse er med på å subsidiere bileieres parkering. Gategrunn som bydelene leier ut til handel eller kulturvirksomhet koster vanligvis betydelig mer. Er det rettferdig?

Vi vet at en personbil i gjennomsnitt står parkert 97 prosent av tiden. I Oslo er det i overkant av 300.000 personbiler som hver og en opptar cirka 12 kvadratmeter – et areal som i sum tilsvarer hele bydel St. Hanshaugen. Oslo har flere biler per innbygger enn Bergen og like mange biler per innbygger som Trondheim. Samtidig er Oslo den byen i landet hvor færrest eier egen bil. Mange eier dermed både to og tre biler.

Selv om bilen er et gode for enkelte, blir det et problem om alle skal ha hver sin bil. Oslo har knapt med offentlige arealer. Byens transportsystem må derfor være både arealeffektivt og prioritere flertallet fremfor enkeltindivider. I flere bydeler er det stor etterspørsel etter beboerparkering og solgt flere beboerparkeringstillatelser enn det eksisterer parkeringsplasser. Det betyr at det må bli dyrere og mindre attraktivt å eie bil i disse områdene.

Plassen som frigjøres og inntektene som følger av økte p-avgifter går til å forbedre alternativene til bilen – kollektiv, bildeling, sykkel og gange – og fri enda flere fra bilavhengighet.

Fra 2008 til 2018 økte bilparken i Norge nesten nøyaktig med folketallet. Det var 558.000 flere personer og 555.000 flere personbiler. Altså én ny bil for hver ny innbygger. Befolkningsveksten har vært særlig stor i Oslo, men arealet er ikke blitt større.

Et søk på Finn.no viser at leie av en privat parkeringsplass koster mellom 1300 og 2000 kroner i måneden i indre by, og mellom 800 og 1800 kroner i ytre by. Prisene er uavhengig av om du parkerer en fossilbil eller en elbil. Oslo kommune tar seg altså betydelig lavere betalt enn markedet er villig til å betale, selv om man ikke får en fast plass.

I Stockholm og Bergen er parkeringsavgifter en av kommunens største inntektskilder. Det er et kinderegg: miljøpolitikk, omfordeling av arealbruk og midler til felles velferd. Hva mener så de som «raser» at biloppbevaring på vårt felles gateareal bør koste?

Hvorfor er det så mye verre å ta betalt for at noen opptar gaten og forurenser på bekostning av andre, enn for eksempel å skattlegge folks arbeidsinntekt?

At privatpersoner betaler for å bruke fellesskapets arealer, er ikke mer urimelig enn at folk skal gi fra seg en stor andel av lønnen hver måned.

Når noe som har vært gratis får en pris, blir verdien av produktet som regel undervurdert og lite forstått. Det er kjent både fra økonomifaget og antropologifaget. Innføring av kvinnelig arbeidskraft i pengeøkonomien. Betaling for avisartikler på nett. Eller gateparkering i en tett storby.

MDG har som mål at vi skal bruke arealene våre smartere og at færre skal ha behov for å eie egen bil. Vi ønsker at byen skal være så trygg at barna selv kan gå til skolen. Vi ønsker at flere skal sykle, gå eller bruke kollektivtransport, til det beste for sikkerheten til innbyggerne og miljøet.

Da er det ingen logikk i at 300.000 biler nesten til enhver tid står parkert rundt om i gater og byrom i Oslo. Det er på tide at kommunen slutter å spesialbehandle de innbyggerne som har bil.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.