Vy (sv.) = utsikt (n.)

Denne uken har reisende fått seg en vy til fremtidens integrerte og privatiserte transport. Norge har fått et nytt selskap som skal drive med bil, buss og tog. Undertegnede skriver fra svensketoget, der han pendler mellom Oslo og Karlstad, en universitetsby på Stockholm-sporet.

På dette enkeltsporet har jeg siden slutten av 2015 nytt vyen fra vinduet i 438 timer og reist 31.710 kilometer, derav 2500 minutter med forsinkelser. Forsinkelsene er forårsaket av overbelastning og foreldet infrastruktur på begge sider av grensen.

Passerer toget grensen fra Sverige inn til Norge, får man seg en vy av fortiden i togreisen: Trådløst internett blir borte på toget, og hastigheten går kraftig ned, samt jevnlige pauser for togpasseringer. Hastigheten på tretimersturen på litt mer enn 200 kilometer er nede i 70 km/t snittfart.

I snitt går det nå to tog om dagen, ned fra de fem som skulle gå av mot Stockholm i 2015 grunnet i fireårige byggearbeider i regi av Bane Nor. Det bygges ikke et dobbeltspor, men det blir nytt signalanlegg, slik at Bane Nor har en bedre vy på togene som står på sidespor og venter på forbipasserende godstog. Godstogene er grønn transport, skjønner vi.

Grønn skal også bli den dominerende fargen der en får en vy av framtidens transport, uansett tog, buss eller leiebil. Om transporten blir hurtigere av dette?

I stedet for mer tempo loves det mer effektivitet og et tydeligere skille mellom infrastrukturansvar og togdrift. Billigere grønne billetter er det ingen som lover. Det som loves er framtidens integrerte, grønne transport.

En vy inn i denne framtiden ser vi nå i Oslo, der det utplasseres et par hundre kommersielle grønne leiebiler på offentlige gater der Oslo-beboerne pleier å betale beboerparkering. Parkering har historisk sett de grønne pionerselskapene innen bildeling betalt selv, ikke subsidiert av det offentlige.

En helt annen strategisk vy har en ny aktør som kjører grønne busser fra før. Tyske Flixbus har nemlig lagt merke til de to mest sårbare aspektene i nordisk transport mellom Europas tre rikeste hovedsteder: flaskehals på sporkapasitet og høye lønninger til nordiske bussjåfører.

Europeiske bussjåfører kjører nå billig København-Oslo-Karlstad-Stockholm med fem avganger om dagen. Mindre tid enn toget bruker de, og en innovativ billettpris kommer i tillegg. Swebus ble solgt til Flixbus i 2017, og forrige uke var prisen 29 svenske kroner på Flixbus-turen til Oslo. Så står vel de nå blå og snart grønne norske busser som kjører Oslo-Karlstad for tur? Flixbus driver i alle fall billigere, med utenlandsk personal som oppholder seg under 24 timer i Norge.

En vy til fremtiden - at den dårlige jernbaneinfrastrukturen åpner for utenlandske billigaktører med dieselbuss, som presterer både bedre og billigere tjenester enn norske transportselskaper?

Som en hilsen fra fortiden er jeg allerede oppe i 5460 kilometer med dieselbuss siden de grønne bussene i 2017 tok over det som tidligere var Snabbtåg Oslo-Stockholm.

Dette er min personlig vy på transportens framtid i Norden inntil minst 2030, uansett hvilken farge og navn som brukes for å kjøre tog på flaskehalsen.

Og flaskehalsen kjennes tydelig på kroppen når en feil i en flytype setter reisende på bakken.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

NSB blir til Vy. Passasjer: – Ny, var det ikke det?
02:10
Publisert: