Hvis målestokken er Oscar Wildes «det er bare én ting i verden som er verre enn å bli snakket om, og det er ikke å bli snakket om», så kunne en jo sette pris på Eva Grindes siste kommentar om meg (DN 10. juli). Nå er det altså hele tre kommentarer fra hennes skrivebord på et halvt års tid. Hva skyldes denne råflotte oppmerksomheten? Jeg føler meg nesten smigret.

Grinde har tydeligvis fått det for seg at noen pseudonyme viderverdigheter i sosiale medier, som er blitt tilskrevet meg, tilsier stor oppmerksomhet. De ufordelaktige superlativene florerer. Men bak alle emosjonene er det største problemet er at avisens kommentator ikke har forstått nevneverdig mye av hva saken overhodet går ut på.

Fra første øyeblikk etter Filter Nyheters løse påstander om min angivelige bruk av sosiale medier, så satte Grinde på trykk sin knusende dom (DN 22. februar). Den var faktisk allerede klar bare noen få timer senere til morgenutgaven av DN! Og så var hun beleilig på plass i NRKs studio samme dag med akkurat samme budskap. Ingen reservasjoner, ingen måtehold, kun en bombastisk «dette må få konsekvenser»-parole var hennes budskap.

Engasjementet er det i alle fall ikke noe å si på.

Vel, nærmere et halvt år senere er det klart at påstander i pressen ikke akkurat er det samme som sannheter. Khrono, nyhetsavisen for høyere utdannelse og forskning, har avdekket at en annen person har erkjent å ha stått for ytringene. Og Filter Nyheters egen hensikt med oppslag av denne typen burde jo videre være opplagt for enhver som utøver det aller minste mål av kildekritikk. Det er et ideologisk radikalt og lite seriøst nettsted som synes å ha spesialisert seg i uthengning av politiske motstandere. Selv på egne premisser gir jo fremstillingen som Filter Nyheter kom med lite mening, og oppslaget er klaget inn til Pressens Faglige Utvalg for brudd på en rekke punkter av pressens etiske retningslinjer.

Den store iver som enkelte har lagt for tiden i å få til en offentlig gapestokk samtidig som de har utøvd press på min arbeidsgiver NTNU, synes merkelig ut fra de saklige hensyn, men samtidig godt koordinert.

Hele bakgrunnen med langvarige konflikter i mitt eget arbeidsmiljø, som har ledet til en rekke selsomme skriverier i pressen, tar Grinde selvsagt bare og hopper bukk over. Det passer jo ikke med hennes narrativ. Jeg antar at det må være flere lesere som stiller seg spørsmål om hvorfor en riksavis med en næringslivsprofil legger for dagen en sterk interesse kombinert med dårlig kritisk sans og et ganske outrert personfokus.

En ting skal jeg avslutningsvis gi Grinde rett i: Akademiske konflikter er ikke helt som vanlige konflikter. Sluheten ligger på et høyere nivå. Enkelte akademikere får til og med utløp for sitt begjær for personlig revansje ved bruk av velvillige stedfortredere i pressen. Og det gir vel også muligheter for at såra og vonbrotne skribenter som kan få utløp for gammelt agg, slik som når de skriver om andres psykologiske «bekreftelsesfeller» og dernest ettertrykkelig viser gjentatte ganger at de har falt i akkurat den selv.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.