Begge parter i den ødeleggende SAS-konflikten, ledelse og piloter, sier at det ikke er lønn- eller arbeidsforhold som er problemet, men hvorvidt selskapet oppfyller sine forpliktelser ved å tilby permitterte piloter jobb i to nye tiltak under moderselskapet, SAS Link og SAS Connect.

I debatten etter at streiken brøt ut er det derimot ingen fokus på et meget sentralt poeng, nemlig at måten SAS-ledelsen lanserer sine to nye «smarte» selskaper på – og streiken i seg selv – faktisk kan være i strid med EUs sentrale regelverk for luftfart.

Lanseringen bryter med hovedprinsippet om at SAS ved denne typen endringer ikke har anledning til å redusere opparbeidede rettigheter hos pilotene (og annen flybesetning). Fremfor alt bryter den med EUs sterke krav om sosial dialog mellom parter med mål om kollektive avtaler før slike tiltak kan gjennomføres.

Dette punktet er bærebjelken i Europakommisjonens arbeid for å sikre rettighetene til flyvere og kabinansatte, som kom i en meget utsatt stilling som følge av dereguleringen av luftfarten fra 1992, fremveksten av lavprisselskapene og en nærmest grenseløs konkurranse om det europeiske luftfartsmarkedet.

Kommisjonen innså at dette ikke kunne forsvares, og har siden 2015 arbeidet systematisk med problemene for flybesetningene. Fokuset har særlig vært på kreative tiltak innenfor «social engineering», som førte til atypiske former for ansettelser, særlig av piloter. Det gjelder fremveksten av bemanningsselskaper, selvansettelser, baseetableringer i mange land – og stor uklarhet om ansvar for arbeids- og sosial sikkerhet, blant annet vedrørende pensjoner.

Og siden luftfart mer enn andre sektorer er grensekryssende, har EU-systemet i en rekke utredninger og innspill til kommisjonen vurdert hvordan man skal møte disse sosiale utfordringene for flyvende personell, uten å tape de enorme mulighetene som luftfarten har utløst i Europa siden 1992.

Alt dette finnes i regulativ og lovs form i «Grunnloven» for europeisk luftfart: «Air Services Regulation», og i sikkerhetsarbeidet som European Union Aviation Safety Agency (EASA) har ansvaret for og som ble ytterligere forsterket i 2018. I alle disse grunnleggende reglene for europeisk luftfart understrekes utfordringene og sikkerhetsrisikoen som sosioøkonomiske endringer i luftfarten fører med seg.

I denne sammenheng er det verdt å merke seg at så sent som i september 2019 signerte noen av Europas viktigste flyselskaper sammen med representanter for de ansattes organisasjoner (både piloter og kabinpersonell) en erklæring om en sosial agenda for Europas luftfart. Blant selskapene var Lufthansa, Air France/KLM – og SAS.

Hovedinnholdet i erklæringen var avstandtaken fra en utvikling som undergraver sosiale systemer og beskyttelsen av arbeidstageres opparbeidede rettigheter. Underskriverne slo fast at hvis denne utviklingen ikke kommer under kontroll, vil den resultere i at det europeiske luftfartsmarkedet ikke blir likt for alle, og at «visse flyselskaper» vil forsøke å oppnå fordeler uten hensyn til sosiale omkostninger.

I erklæringen krevde flyselskapene og de flyvende besetningenes organisasjoner konkrete tiltak for å rydde opp så raskt som mulig. Europakommisjonen og Europaparlamentet måtte sammen med nasjonale luftfartsmyndigheter og arbeidsorganisasjoner snarest mulig sette sluttstrek på de uheldige utslagene innen selskapsspekulative løsninger – for dermed å innfri formålet om en sosialt forsvarlig luftfart i Europa, dets regioner og innbyggere.

Like etter at erklæringen ble vedtatt, understreket Lufthansa sine forpliktelser til å skape «sosiale partnerskap» og sikre personellets rettigheter, blant annet innen kompetanseutvikling og pensjoner.

Deretter kom covid-19 og Ukraina-krigen – og det ble mindre fokus på oppfølging av erklæringen om sosiale forhold i europeisk luftfart.

Likevel: som del av arbeidet med utviklingen av European Labour Authority, som ble etablert i 2019 og skal være fullt operativ fra 2023, vil forholdene for ansatte i europeisk luftfart få stor oppmerksomhet.

Luftfartssektoren sysselsetter to millioner mennesker direkte, støtter totalt 9,4 millioner arbeidsplasser og bidrar med 110 milliarder euro til EUs økonomi hvert år. EU har også de mest avanserte velferdssystemene i verden og et vell av beste praksis og sosiale innovasjoner.

«Den skandinaviske modellen» er så visst ikke den eneste bærebjelken for arbeidsforholdene i luften.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.