Våren 2015 var den digitale rubrikktjenesten Snapsale ett av Norges heteste oppstartsselskaper. Bak selskapet sto blant andre Geir Engdahl, en av Norges mest talentfulle programmerere, som vendte hjem etter å ha gjort karriere hos Google. Snapsale sikret seg ti millioner kroner i offentlige tilskudd, ved siden av store private investeringer.
Men dette ble ikke noe eventyr. I helgens DN Magasinet fortelles historien om hvordan Engdahl «fikk gründerdrømmen knust av Schibsted». Slik det fremstår, kjøpte Schibsted seg inn i selskapet, fikk kontroll – og vraket dem, til fordel for en annen, konkurrerende plattform.
Seriegründer Anders Storbråten omtaler måten Schibsted opererer på som «industrispionasje satt i system».
Schibsted-ledelsen sier dette overhodet ikke er noe den kjenner seg igjen i og avviser avtalebrudd med Snapsale. Uansett hvilken versjon av historien vi velger å lytte til, er det en enorm utfordring her for norske start-ups – som vi er nødt til å ta stilling til.
De store selskapene sitter på nåler. I årevis har de hatt det trygt og godt, og luntet rolig av gårde, inntil de liksom plutselig innser at «oh shit», vi står midt i et digert paradigmeskifte. Dette skjer i alt fra mediebransjen og musikkindustrien til tech-næringen og hos store corporates, som DNB. Alle kutter de hundrevis av årsverk.
De store bedriftene ser at hvis de ikke evner å kaste seg rundt og være med på utviklingen, kan de klappe sammen. Dessverre har flere reagert med å stjele ideer fra gründere og oppstartsselskaper som er mer fleksible og innovative enn dem selv.
I historien om Snapsale er det også et skattebetalerperspektiv. Innovasjon Norge gikk inn i selskapet med åtte millioner kroner. Idet lovende bedrifter som blir hjulpet i gang med offentlige midler, får konseptene frastjålet av storselskapene, da slukes også skattebetalernes penger. Pengene skulle bidra til å bane vei for noe nytt.
Idétyverier har vært på dagsordenen en stund allerede. I fjor høst tok Merete Nygaard, advokat og gründer, til orde i en kronikk i DN for at gründere ikke burde gå i dialog med etablerte selskaper uten å ha avklart de juridiske rammene på forhånd.
– Selv om man ikke kan beskytte ideer i seg selv, er man nemlig ikke helt uten rettslige virkemidler. Gode retningslinjer setter gode rammer for møter mellom gründere og større selskaper, skriver Nygaard.
Og det er riktig at gründere bør ta sine forholdsregler. Samtidig er det ikke naivitet hos gründerne, men snarere kulturen i de store selskapene, som er det virkelige problemet. Allerede noen uker tidligere advarte Fredrik Winther i Oslo Business Region mot at det er de store selskapene selv som på sikt vil tape på å stjele ideer, ifølge Shifter. Han påpeker riktignok samtidig at slike tyverier ikke nødvendigvis er noe bedriftene gjør bevisst:
– De store selskapene mangler profesjonaliserte systemer for denne type samarbeid. Internt virker det gjerne litt tilfeldig hvem som holder i samarbeidet. Og mange ansatte tenker på internrapportering og egen suksess fremfor selskapets rolle i et økosystem, sier han.
Er det da en kulturendring i de store selskapene som skal til? Det vil så absolutt hjelpe. Men ærlig talt blir det vanskelig for mange av dem å omstille seg overhodet.
Når storselskapene ikke beveger seg fort nok, og opplever at de ikke henger med, får vi situasjoner som denne: De reagerer ved å stille seg i veien for de små, kreative selskapene som utfordrer dem. Gründerne blir i neste omgang redde for å rådgi eller jobbe med dem. Resultatet er at storselskapene kveler og undertrykker innovasjon.
Næringslivet i Norge er én ting. Ser du ut i verden, så sliter vi med krig, fattigdom og kaos. Verden trenger løsninger, og derfor vil det komme nye markeder. Her kan Norge ta en posisjon, om vi investerer i teknologiselskaper med slike spennende løsninger. Men da kan vi ikke ha store bedrifter som stiller seg i veien og oppfører seg dårlig. Det kveler miljøet, det skaper frykt, og fører til segregering.
Hvis jeg som gründer skal være redd for å gå i samtale med Schibsted eller et annet stort foretak er det, som Fredrik Winther påpekte, de som taper på det i det lange løp. Da mister de kontakten med de nyeste ideene og de klokeste hodene. Hvis vi skaper en fryktkultur fordi noen går ut og stjeler ideer, da taper vi alle.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
