Nordax har gjort noe genialt: De markedsfører seg som billige forbrukslån, når det i realiteten er refinansiering av boliglånet til en skyhøy rente.

Hvem har ikke trukket på smilebåndet av Nordax sine reklamer om høye skuldre? «De har ikke Tiki-taka i Danmark, Petter. Nei, gå og legg deg.»

Se bort ifra at det er problematisk å i det hele tatt reklamere for at man kan ta opp forbrukslån for å bruke penger du ikke har på fotballtur til Barcelona eller guttetur til London. Hovedproblemet er at de later som det er et billig forbrukslån, når det i realiteten er refinansiering av boliglånet til en skyhøy rente.

Sebastian Skaug
Sebastian Skaug

Nordax har nemlig kommet opp med den geniale forretningsideen og «plassert seg selv» i forbrukslånskategorien. Der virker de – med effektiv lånerente på seks-syv prosent – grisebillig sammenlignet med andre forbruksbanker som kan gi lånerente på opp mot 18 prosent.

Problemet er at det ikke er et forbrukslån. Det er et boliglån der de tar sikkerhet i boligen din. I andre banker får du boliglån på godt under to-tallet. Nordax krever tre-fire ganger så høy pris i sin bank. Dette er problematisk på flere nivåer.

Det kan virke greit å ta opp forbrukslån på seks-syv prosent for å bli med på den gutteturen til utlandet, men det er ikke forbrukslån du kjøper. De tilbyr en refinansiering av hele boliglånet ditt.

De sier det selv med liten skrift på slutten av reklamen, flytter du boliglånet ditt på 2,5 millioner kroner til dem kan du forvente å betale over 3,1 millioner kroner (!) til dem i bare kostnader. Totalt må du betale 5,6 millioner, altså mer enn dobbelt som mye som det originale lånet.

Nordax reklamerer som om de er et billig forbrukslån, men du kjøper et dyrt boliglån. Ellers i markedet er det rekordlave renter på langt under to prosent. Et boliglån i størrelsesordenen 2,5 millioner gir da totalt rundt 700 000 i rentekostnader. Differensen mellom Nordax's tilbud og en vanlig bank er derfor nesten 2,5 millioner kroner ekstra bare i renter – like mye som det opprinnelige boliglånet. Å late som at dette er et billig forbrukslån er i beste fall villedende.

Selskapet tar sikkerhet i boligen din og kan tvangsselge den dersom du ikke klarer å betale. Dette er ikke på ingen måte et vanlig forbrukslån, og det er ingen grunn til å senke skuldrene med en slik type avtale.

Man må stille spørsmål om denne type reklame er i tråd med markedsføringsloven. Dersom den er det, bør man vurdere strengere regler for hvordan man kan markedsføre slike tjenester. Det burde definitivt vært en lov mot impulskjøp av et boliglån til syv prosent rente selv om budskapet fremstilles med et glimt i øyet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.