Mange har klare oppfatninger om hvilken person som passer best som ny sentralbanksjef. Et spørsmål som har fått liten oppmerksomhet, er den helt særegne organisasjonsstrukturen på toppnivå i sentralbanken.

Arthur Sletteberg
Arthur Sletteberg

Organisasjonskartet nedenfor er tatt fra Norges Banks hjemmeside, og viser at sentralbanksjefen i dag har fem roller, eller hatter:

  • Han er «administrerende direktør» for Norges Bank. Til denne stillingen ligger også rollen som øverste ansvarlige for NBA – avdelingen som leverer administrative støttefunksjoner til begge virksomhetsområdene i Norges Bank.
  • Han leder Norges Banks Hovedstyre, som blant annet har i oppgave å kontrollere administrasjonen i Norges Bank.
  • Han leder et av virksomhetsområdene i Norges Bank – sentralbankvirksomheten.
  • Han leder komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet, det øverste beslutningsorganet for de tradisjonelle sentralbankoppgavene, som rentefastsettelsen.
  • Han fungerer, gjennom rollen som leder av Hovedstyret, også som en slags styreleder for Nbim, som forvalter Oljefondet og utgjør den utradisjonelle, men stadig viktigere delen av Norges Banks virksomhet.

Denne organiseringen innebærer en massiv konsentrasjon av makt hos én person.

På toppen av det hele er sentralbanksjefens to stedfortredere satt inn som første og andre nestleder i Hovedstyret og i komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet. De eksterne medlemmer i disse to organene er alle «menige».

Hadde en privat bedrift innrettet seg på en slik måte, ville det blitt månelyst. Og hva ville norske myndighetsrepresentanter og NGO’er sagt om de hadde støtt på tilsvarende arrangementer i offentlige organer i for eksempel Uganda eller Russland?

Det er vel ikke uten grunn at en av fanesakene i eierskapsutøvelsen i Oljefondet er betydningen av å skille rollene som styreleder og administrerende direktør?

Avsløringene av Stortingets håndtering av dietter, reisegodtgjørelser, pendlerboliger og skatt har bidratt til at flere stiller spørsmål om det i nasjonalforsamlingen har fått utvikle seg en kultur der representantene ikke har problemer med å sette opp klare regler med tilhørende sanksjoner for andre, men ikke synes at den slags regelverk passer så godt for en selv.

Er det et utslag av en tilsvarende kultur som kan være med å forklare hvorfor man godtar sentralbanksjefens mange hatter?

Når Stortingets finanskomité og Finansdepartementets politiske og administrative ledelse tar et skritt tilbake og ser på hvordan Norges Bank er organisert, mon tro om de da sier til seg selv: «Dette er jeg virkelig fornøyd med å ha rigget til, for dette ser bra ut»?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Hadde en privat bedrift innrettet seg på en slik måte, ville det blitt månelyst