SSB-forsker Erlend Eide Bø spør hva vi mener om boligskatt (DN 18. januar). Svaret: Egen bolig skal fortsatt skattefavoriseres til et visst punkt.

Gevinstene for samfunnet og den enkelte er høye: Bedre fordeling, økonomisk frihet og lave offentlige utgifter til bolig. Det siste er lett å glemme i hobbysnekker- og selveierlandet Norge.

På et tidspunkt vil en dyr bolig slutte å bare være en bolig og bli mer en finansiell plassering. Vi mener skattesubsidiering av slike boliger kan undergrave den norske boligmodellen, hvor over 90 prosent av oss eier egen bolig i løpet av livet.

Derfor er presise ligningsverdier for bolig viktig, noe som er mulig i dag, med data fra våre medlemmer.

Utgangspunktet i vår boligskattereform er at nivået ligger fast. Og vi kan legge til at beskatningen av bolig har økt siden 2010. Målet er å vise hvordan boligskatten kan fordeles bedre, senke terskelen for å bli boligeier og øke mobiliteten. Her sammenfaller våre medlemmers interesse med samfunnsøkonomer flest sitt syn.

Et tilleggspoeng er arbeidet mot økonomisk kriminalitet, hvor eiendomsmeglingsforetakene har fått et betydelig ansvar. Uten dokumentavgift er det lett å innføre tinglysingsplikt og øke transparensen i eiendomsmarkedet.

«Det er derimot feil at samfunnsøkonomer kun ønsker boligbeskatning for å hindre overinvestering i bolig», skriver Eide Bø. Pussig nok skriver Skatteutvalget at «dagens regler bidrar til å favorisere investeringer i boliger.»

I et land så rikt som Norge, og i en verden som flommer over av penger grunnet ekspansiv pengepolitikk, undres vi om dette er sant. For oss ser det heller ut som det investeres for lite i bolig.

For eksempel: Siden 2000 er det bygget cirka 40.000 for få boliger i Oslo målt mot det demografiske behovet.

Eide Bø synes i sin skatteiver å underslå at byggekostnadene vil være et gulv for boligprisene. Blir bolig skattet så hardt at prisene faller under byggekostnadene, blir det ikke bygget mange boliger.

Eide Bø tar også lett på leiemarkedet. Det finnes i Norge ikke registerdata over utleieboliger, men det er grunn til å anta at utleie av andel av egen bolig er betydelig. Tas dette ut av markedet, eller skattes, vil leieprisene stige, og leieprisene stiger allerede kraftig, ifølge vår leieprisindeks.

Dette er ikke bare en pandemi-effekt, men handler om forholdet om mellom eierkostnad og leiekostnad og tilbudet av utleieboliger. Svekkes eierlinjen og tilbudet kan leieprisene stige mer. Når målet med Skatteutvalgets forslag er å utjevne forskjellen mellom å eie og å leie bolig, er vi da like langt.

Samfunnsøkonomene stiller høye krav til empiri. Derfor synes vi det er oppsiktsvekkende hvor lett de postulerer at bolig skal beskattes hardt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.