Det er ikke tilfeldig at det amerikanske hangarskipet tar turen nordover fra Oslo til Vesterålen for å være med på en militærøvelse. Selv om den økende spenningen mellom Nato og Russland ikke har sin opprinnelse i nordområdene, betyr Russlands strategiske tilstedeværelse i nord at nordområdene vil bli sentrale i tilfelle en ytterligere eskalering av den nåværende konflikten i Europa.
Nato-medlemskapet til Finland og, snart, Sverige bidrar til økt sikkerhetspolitisk oppmerksomhet mot regionen. Nordområdene er også en arena hvor Russland kan ønske å teste Nato-lands evne til å overvåke og oppdage småskalahendelser og til å møte hybride trusler.
For Norge endrer den russiske angrepskrigen i Ukraina det nasjonale handlingsrommet i spennet mellom USA og andre vestlige stormakter på den ene siden, og Russland på den andre. Som det kommer frem i en ny forskningsrapport, burde Norge ta større kontroll over den sikkerhetspolitiske situasjonen i nordområdene.
Norge må forholde seg til at konflikter kan oppstå i våre nordområder. Det er spesielt tre måter konflikt kan utfolde seg på:
- Den første, og mest katastrofale, er ringvirkningene fra en eskalering av konflikten lenger sør i Europa som involverer Nato-land og Russland. Nærheten Norge har til baseområdene for en stor andel av russiske kjernefysiske våpensystemer gjør oss sårbare ved en slik eskalering.
- Den andre måten konflikt kan utvikle seg på angår også eskalering, men da basert på en tilsiktet hendelse med utspring i nordområdene. Vi må anta at Russland ikke er interessert i direkte konflikt med Nato eller noen av dets medlemmer i lys av de sannsynlige konsekvensene for Russland, også gitt tapene Russland har hatt i Ukraina. Det er mer sannsynlig at en bevisst russisk handling er «hybrid» i form og forblir under terskelen for direkte krigføring eller direkte konflikt. Dette kan for eksempel komme i form av angrep på sårbar infrastruktur.
- Den tredje måten konflikt kan utfolde seg på er gjennom utilsiktet eskalering. Dette kan ha bakgrunn i en ulykke, spesielt om den involverer militært personell fra Nato-land og/eller Russland. En annen variant av utilsiktet eskalering kan oppstå i utøvelsen av norsk politimyndighet overfor russiske borgere.
Den norske kystvakten inspiserer og tidvis bøtelegger russiske fiskere i norsk økonomisk sone eller Fiskevernsonen rundt Svalbard. Sysselmesteren har ansvar for at norske lover følges i Barentsburg. Ved oppdagelsen av lovbrudd og en eventuell arrestasjon vil en sak kunne eskalere.
Det er relativt lite Norge kan gjøre for å påvirke de sikkerhetspolitiske dynamikkene i andre deler av verden som igjen, i ytterste forstand, kan medføre at våre nordområder blir en del av en stormaktskrig. Der vi derimot har en større rolle å spille er i å avskrekke Russland i nord og signalisere at vi, sammen med våre allierte, både har kontroll på og er i stand til å håndtere en eventuell militær opptrapping i nord.
Her står USA i en særstilling – som den av våre allierte vi er avhengige av i en krisesituasjon.
Samtidig er behovet for hjelp fra spesielt USA til avskrekking i nordområdene ikke alltid godt forklart, hverken i den norske offentligheten eller blant allierte. Det er en utfordring å forklare at det ikke er et kappløp om ressurser eller en territorialkonflikt i nord, samtidig som det er fare for russisk aggresjon – selv om faren er mindre enn lenger sør i Europa.
For å håndtere utilsiktet eskalering som kan innebære en militær eller politisk dimensjon trengs det derimot andre tiltak enn amerikanske hangarskip. Da er kontaktpunkt mellom Norge og Russland på både sivilt og militært nivå nødvendig.
Her spiller også Kystvaktens samarbeid og dialog med russisk kystvakt over flere tiår inn: Det er lettere å håndtere en sint russisk fisker når du har et avklart forhold til den russiske motparten.
Norge sitter med noen, men ikke alle, nøklene til å påvirke russisk adferd i våre nordområder. Det eksisterer samtidig noen områder av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk i nordområdene hvor Norge vil være tjent med større klarhet og tydelig kommunikasjon.
Disse er spesielt myntet på våre allierte – som USA – som i økende grad viser interesse for norske nordområder og sikkerhetspolitikk:
- Det første angår Russland og den norske dobbeltsidigheten i dette forholdet. Norske myndigheter ansporet av Utenriksdepartement har en jobb å gjøre i å være tydelig overfor allierte i å forklare hvorfor vi fortsatt samarbeider med Russland om ting som ressursforvaltning til havs.
- Det andre angår oppmerksomhetsdilemmaet når det gjelder alliert interesse for sikkerhetspolitikk og spenninger i nord. Vi vil ha amerikanske tropper på besøk langs norskekysten. Samtidig ønsker vi forståelse for norske interesser om lavspenning og stabilitet.
- Det tredje angår Svalbard og norsk suverenitet. Det eksisterer flere misoppfattelser når det gjelder hvilke lover og regler som gjelder på Svalbard, og øygruppens status mer generelt, også blant nære allierte. Det er Norge som styrer over Svalbard. Tydelighet rundt Svalbard vil tjene norske sikkerhetspolitiske interesser i nordområdene og unngå feilslutninger blant allierte når det gjelder Svalbard.
- Det fjerde angår Kina og samarbeid med Russland. Kunnskap om kinesiske interesser i nordområdene, og konsekvensene av økt militært og politisk sino-russisk samarbeid er sentralt for å motvirke mulige negative konsekvenser for Norge.
Nordområdene vil bare bli viktigere i fremtiden. Russiske sårbarheter, sensitiviteter og militære investeringer vil sentrere seg om Kolahalvøya, Barentshavet og den 1538 kilometer lange nye Nato-Russland-grensen i nord.
Som et resultat vil oppmerksomheten fra, og tilstedeværelsen av, Nato-land i nordområdene forbli høy i årene som kommer. Dette er neppe det siste hangarskipet fra USA vi vil se i norske farvann.
Derfor må Norge være desto tydelige og ta kontroll på den sikkerhetspolitiske spenningen i nord.
Dette er en kronikk basert på forskningsrapporten «Sikkerhetspolitiske utfordringer i nordområdene: Konflikteskalering og økt oppmerksomhet» publisert av Fridtjof Nansens Institutt.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.