I en kronikk i DN 6. oktober tar Maria Moræus Hanssen, styreleder i Wastefront, til orde for at bildekk ikke bør brukes som brensel i sementproduksjon. Det fremstilles som at sementindustrien er til hinder for økt resirkulering, og at den energigjenvinningen som faktisk gjøres ikke er en god løsning for samfunnet.

Det er vel og bra at Wastefront ønsker å resirkulere bildekk, men å fyre løs på en energigjenvinning som Norcems fabrikk i Kjøpsvik bidrar til, er å skyte på pianisten.

Målt i tonn er kanskje Norcem en av de mest sirkulære virksomhetene i landet. Flere hundre tusen tonn med restprodukter blir hvert år sirkulert inn og gjenvunnet, både som materialer og som energi. Bildekk utgjør bare en liten del av Norcem sin energimiks.

Vi heier derfor på løsninger som bidrar til økt sirkularitet – også om vi kan løfte avfall høyere opp i ressurspyramiden, fra energigjenvinning til materialgjenvinning.

Ni prosent av innsamlede, utslitte dekk i Norge ender sitt liv som brensel – og råstoff – i sementovnen til Norcem i Kjøpsvik, Nordland, og dekkene som går dit er samlet inn i landsdelen. Det er en god og kortreist løsning på et konkret avfallsproblem. Det er kostbart å drive innsamling av bildekk, og vår langstrakte geografi gjør det ikke enklere.

En utfordring med materialgjenvinning av dekk er at de har en kompleks kjemisk sammensetning og at dekkprodusentene ikke oppgir hva de inneholder. Det vanskeliggjør mulighetene med å la gamle dekk bli til nye.

Norsk Dekkretur håndterer innsamling og gjenvinning av kasserte dekk, og denne finansieres gjennom en miljøavgift per dekk. Rundt 30 prosent av innsamlede dekk blir materialgjenvunnet til ulike bruksområder.

Bildekkene har vært et av flere brennstoffer som bidrar med å redusere bruk av kull i sementproduksjonen. Bruk av alternative brensler for å erstatte kull har vært en viktig satsing for å redusere miljø- og klimapåvirkningen, og begge Norcems sementfabrikker i Norge har erstattet det aller meste av kullet med andre brennstoffer med ulik grad av biomasse.

Det brukes blant annet næringsavfall som tre, papir, tekstiler og plast, men også brensel basert på farlig avfall som maling og løsemidler. Den høye temperaturen i sementovnene gjør også at farlige stoffer – også fra bildekk – blir destruert.

Det er ikke bare energi som dekkene bidrar med. Fordi brenselet i en sementovn brennes sammen med råvarene, bidrar restene etter forbrenningen også til å supplere råvarene med jern, som det også er behov for i sement.

Det kasseres millionvis av bildekk i året i Europa. Om Wastefront eller andre aktører klarer å resirkulere materialene i bildekk på en hensiktsmessig og bærekraftig måte, og med enda høyere grad av sirkularitet, er det positivt. Men slik verden ser ut nå, er energigjenvinningen som Norcem og andre sementfabrikker gjør, en løsning som virker og som faktisk tar hånd om et globalt avfallsproblem.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.