Dagens situasjon er dessverre at det oftere lønner seg å kaste enn å reparere eller gjenvinne. Denne praksisen bidrar til unødvendige uttak av råvarer og et stort press på både naturen og klimaet.
Norge må, som resten av verden, omstille seg bort fra dagens bruk-og-kast-samfunn og over til ta-vare-på-samfunnet. I ta-vare-på-samfunnet vil vi jobbe med sirkulærøkonomi i praksis: Vi må ta ut færre ressurser fra naturen og få varer til å vare mye lengre. For eksempel ved å reparere dem.
Vi ligger langt etter EU, som utvikler imponerende mye ny politikk på området. Europakommisjonen har fremmet en rekke konkrete forslag som følger opp EUs handlingsplan for sirkulærøkonomi, og blant disse er en rett til reparasjon til rimelige priser.
I Norge er det foreløpig ikke tatt noen politiske grep for å fremme reparasjon. Hurdalsplattformen legger vekt på behovet for en sirkulær økonomi – men det eneste som sies om reparasjon i plattformen er at «Det skal legges til rette for at produkter kan merkes med informasjon om hvordan de kan repareres, gjenbrukes og resirkuleres».
I Norge er det foreløpig ikke tatt noen politiske grep for å fremme reparasjon
Da næringsminister Jan Christian Vestre var adm.dir. i møbelselskapet Vestre, klaget han over at Norge var «en sinke i utviklingen av sirkulære forretningsmodeller», og etterlyste en regjering som brukte både «pisk og gulrot for å pushe næringslivet i riktig retning». Nå er han i posisjon til å gjøre noe med det.
Vi er tre aktører som på vegne av forbrukerne, varehandelen og miljøbevegelsen etterlyser konkrete politiske tiltak og virkemidler som kan gjøre det billigere for folk å få reparert ting. Vårt mål er at vi får gode, permanente politiske løsninger som fremmer reparasjoner.
Vi anbefaler regjeringen å gjøre endringer i merverdiavgiften på reparasjoner, og på nåværende tidspunkt ser vi to ulike måter å gjøre det på:
- Prøveordning med fritak for merverdiavgift (mva.) på reparasjoner av hvitevarer, husholdningsapparater og hagemaskiner og tilhørende reservedeler.
Etterspørselen etter reparasjoner er for lav. Samtidig er reparasjon en virksomhet med små marginer. En prøveordning med et mva-fritak kan være en form for stimulering som faktisk gjør det mulig for varehandelen å tilby reparasjoner. Når man vurderer kostnaden for mva-fritak for reparasjon og reservedeler, bør man også ta hensyn til hvilken kostnad alternativet til å reparere, nemlig å kaste, vil ha for samfunnet på sikt.
- Mva-kompensasjon for reparasjoner og reservedeler
Et alternativ til en prøveordning på mva-fritak kan være en ordning med mva-kompensasjon – på linje med den kompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner som ble innført for å fremme frivillig aktivitet.
En ulempe med mva-kompensasjon, sammenlignet med mva-fritak, er at kompensasjon betales ut etterskuddsvis, og gir mindre forutsigbarhet for bedriftene. Varehandelen må gi kundene en rabatt som de ikke kan vite om de vil få kompensert senere. Mva-kompensasjon er også en ordning som fører med seg mer administrasjon. Til tross for disse ulempene er vi villig til å gå inn for en kompensasjonsordning.
Vi har sendt forslagene våre til næringsminister Vestre, og er spent på hvordan han vil følge opp. Vi håper han vil ta et initiativ i tråd med forslagene våre, men om det ikke skulle skje, må vi få utfordre ham: Hvilken politikk vil da regjeringen gå inn for, for å sikre mer reparasjon?
Vi trenger konkrete endringer som tar oss bort fra bruk-og-kast og over til ta-vare-på. Vi mener våre forslag vil bidra til det, men vi er også åpne for andre forslag.
Så, hva sier du, Vestre?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.