Sirkulærøkonomien er redningen for Norge i den «grønne omstillingspakken» som er på trappene, og «kloke avgiftsgrep» er veien å gå, hevder Vibeke Stærkebye Nørstebø, Susie Jahren og Kirsten Wiebe, alle Sintef-forskere (innlegg i DN lørdag 20. juni). Dette skal skje gjennom at vi velger «produkter basert på at de er produsert bærekraftig og har lang levetid».
For klær og tekstilers del sier vi bare «lykke til».
Vi har nettopp skrevet boken «Lettkledd – velkledd med lite miljøbelastning», med det formål å dele kunnskap som kan gjøre det lettere for folk å følge opp nettopp det Jahren, Nørstebø og Wiebe sier: «Vi må kjøpe tekstiler (…) med lang levetid og som kan repareres og deles». Det er slett ikke enkelt i et marked preget av overivrig markedsføring, grønnvasking og uten pålitelig merking av «forventet levetid».
Snarere tvert imot selges plaggene som «mote» som utgår på dato kort tid etter innkjøp. Og nesten ingen benytter seg av reklamasjonsretten.
Ifølge en Sifo-rapport hjelper det ikke med incentiver som momsfritak på reparasjoner, slik Sintef-forskerne foreslår.
Andre tiltak er langt mer effektive for å øke reparasjon og levetid. De viktigste er bedre og dyrere produkter, bedre kunnskap til folket – som jo er de som utfører de fleste reparasjoner og som kan gjør mer selv – samt bedre oppfølging av forbrukerrettigheter som akkurat dette med reklamasjon.
Vi bør selvsagt støtte håndverksbedrifter som kan påta seg reparasjoner, men det monner lite med avgiftsgrep, viser resultatene fra Sverige hvor de innførte halv moms. Nye plagg er rett og slett for billig, og da er det mer interessant med det nye svenske forslaget om økte avgifter på plagg som inneholder problematiske kjemikalier.
Vi er selvsagt helt enige med de tre forskerne i at det haster med en grønn omstilling, og at den må komme gjennom lavere uttak av råvarer, samt færre og bedre produkter som brukes lenger. Men for klær og tekstiler er det ingen enighet om hva som belaster miljøet mye eller lite, ingen informasjonsordninger om levetid, i tillegg til store miljøproblemer som for eksempel mikroplast, som ikke engang er forsøkt tatt inn i de sammenligningsredskaper som finnes.
Å be politikere utforme avgiftspolitikk på et så usikkert grunnlag, er å be om grønnvasking. På samme måte som det å be folk om å kjøpe klær som varer lenge, er det å be folk om å ta bussen som ikke går.
Ja, vi trenger endringer, men de må være forankret i virkeligheten.
Å tro at sirkulære løsninger skal løse den gordiske knuten som flommen av billige klær har skapt, er som å tro på julenissen. Koronapandemien har med all tydelighet vist oss at vi klarer oss fint uten det oppblåste forbruket. Vi har nok klær, og miljøet tjener mest på at vi bruker dem selv.
Der skoen virkelig trykker og viser at «one size» overhodet ikke «fits all» er mikroplast-problemet og de problematiske kjemikaliene – særlig «durable water repellency» – i etterbehandlinger. To ting som vi som forbrukere får lite til ingen informasjon om. Og som sirkulære løsninger forverrer, ikke forbedrer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.