FNs bærekraftsmål og målene i Parisavtalen skal oppnås ved å redusere råvare- og energiforbruk til et minimum uten at det kommer til å gå ut over vår velferd, blir vi fortalt. Innovasjon og nyskapning skal finne de nye, miljøvennlige løsningene.
Utfordringene er mange og store – den viktigste er å produsere nok mat til alle. Deretter kommer spørsmålet om vi har politisk vilje til å iverksette de nødvendige tiltakene
Mat og biodrivstoff får vi fra landbruksproduksjon og marine ressurser. En økende global befolkning med bedre kjøpekraft gir større etterspørsel. En etterspørsel som kun kan dekkes gjennom nydyrking, intensivert produksjon og/eller resirkulering.
Vi importerer det meste av det vi spiser og det fôret vi gir husdyrene og oppdrettsfisken. Da ligger handlingsrommet primært i å redusere råvarebruk og utslipp samtidig som vi opprettholder en høy produksjon. Altså får vi mer mat igjen for samme innsats av råvarer.
Nye produkter blir stoppet av et konservativt lovverk og en forvaltning som er livredd for å benytte skjønn
Ecoprot AS resirkulerer mat gjennom å dyrke insektlarver. Det går utmerket. Larvene kan spise nesten hva som helst av organisk materiale. De glupske larvene produserer førsteklasses proteiner og fett som så kan brukes i fôr til husdyr eller som mat til mennesker – om det ikke hadde vært for Mattilsynet.
Det regelverket Mattilsynet forvalter, er basert på tradisjonell matproduksjon der en dyrker planter, fôrer planter til husdyr og at vi mennesker skal spise mat basert på produkter fra dyr og planter. I regelverket omfattes insektlarver av akkurat samme regler som hest og svin.
Når forbrukeren kjøper ett kilo pillede reker, går tre kilo rester på fyllingen. Super mat for våre insektlarver mente vi – rekerestene er jo tross alt godkjent som menneskemat. «Nei» sier Mattilsynet – kun fiskemel kan brukes i fôr til dyr. Skal rekerester brukes i fôr til larver, må de først tørkes til mel og så tilsettes vann før det kan gis til insektlarver! «Dette er EU-regler og kan ikke endres eller omgås.».
I Norge produseres det 400 millioner laksesmolt i landbaserte anlegg. Slammet fra disse anleggene består av fiskefôr, mikroorganismer fra biofiltre og avføring fra fisken. Analyser viser at dette slammet er mer næringsrikt enn kommersielt kyllingfôr.
Vi har vist at insektlarvene vokser utmerket på slammet, og at larvene ikke inneholder uønskede stoffer eller bakterier. Slammet er altså glimrende mat for insektlarvene og gir høykvalitets fôrråvarer.
Vi søkte derfor Mattilsynet om tillatelse til å fôre våre insektlarver på slam fra settefiskanlegg og fikk et bombastisk nei – «Norges internasjonale forpliktelser gjør det umulig».
Avslaget forundrer oss. Spesielt fordi Mattilsynet hevder at de driver en kunnskapsbasert forvaltning. Og avslaget vi fikk kun var begrunnet i EU-regelverk. Vi importerer heller ingredienser til laksefôret fra Brasil. Og sender slammet videre med båt til Vietnam! Ikke akkurat fornuftig, sett med våre øyne.
Matsvinn har enorme dimensjoner. En tredjedel av all mat som produseres blir ikke spist. Denne matproduksjonen legger beslag på 15 prosent av klodens beboelige areal og forårsaker ni prosent av de globale klimagassutslippene.
I Norge kaster vi årlig 420.000 tonn spiselig mat. Supert fôr for insektlarver. «Nei» sier Mattilsynet. Fôr kan ikke inneholde fisk eller kjøtt. Storfe kan få kugalskap om de får kjøtt fra storfe i fôret. Gitt til insektlarver er det derimot helt trygt! Igjen: «Norges internasjonale forpliktelser gjør det umulig».
Den siste mat-revolusjonen fikk vi på 1970-tallet med etablering av lakseoppdrett – heldigvis uten Mattilsynet. I dag produserer vi 1,4 millioner tonn laks. Uten denne oppdrettsvirksomheten hadde det vært mørkt i mange hus langs kysten.
Det bør være en vekker at det i dag er praktisk talt umulig å starte ny mat- eller fôrvirksomhet i Norge. Forvaltningen drives av prinsippet om at det som ikke spesifikt er tillatt, er forbudt.
Eksisterende regelverk er bygget opp for å sikre forsvarlig drift i konvensjonelle virksomheter. Noe som innebærer at nye prosesser og nye produkter blir stoppet av et konservativt lovverk og en forvaltning som er livredd for å benytte skjønn. Mattilsynet toer sine hender og viser til EU.
Politikerne burde ta ansvar for å gi muligheter, heller enn sette stengsler for innovasjon og nyskapning. Det er helt nødvendig om vi skal få en bærekraftig forvaltning frem mot det «grønne skiftet».(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.