Thomas Pikettys nye bok «Capital and Ideology» kom på fransk i fjor. Begrensningens kunst er ikke Pikettys; boken er på nær 1100 sider, og blir visstnok ikke oversatt til norsk (engelsk versjon 2020, lansert i Oslo var 10. mars). Forgjengeren og millionbestselger «Kapitalen i det 21. århundre» ble utgitt i 2014, med 685 sider.

Bøkene er ikke teknisk vanskelige, men tunge å komme gjennom, med mye langhalm, gjentagelser og ufullstendigheter.

Økonomer fremhever at Piketty har tilført en mengde økonomiske data. Hans kommentarer til disse dataene er mer kontroversielle, hans endringsforslag er til dels spesielle, og hans mange kommentarer om politikk ofte ikke mer enn synsing.

Enkelte blir mer gjenstridige av motbør. I 2014-utgaven ville Piketty ha fem prosent og ti prosent formuesskatt og 80 prosent inntektsskatt. Ingen land har lyttet til ham. Frankrikes president Emmanuel Macron har gått motsatt vei og opphevet fransk formuesskatt. En aggressiv Piketty tar igjen ved å omtale Macron som like hyklersk som Trump.

Piketty mener det var galt å begrunne fjerning av fransk formuesskatt med problemer med å kartlegge finansielle aktiva. Han unnlater å diskutere at formuesskatten er sårbar mot utflytting. En grunn for å fjerne fransk formuesskatten var lekkasje av velstående ut av landet. Bare Sveits (langt lavere satser, maksregler) og Norge er nå de eneste i Europa med alminnelig formuesskatt. Man kan flytte til Strømstad og bli kvitt det hele.

Les også Kalle Moene om Pikettys forrige bok: Kapitalen i det 21. århundre dn+

Nærmest benektende til avvisningen av 2014-forslagene blir Piketty fem år senere ekstrem. Han kaller sin visjon «deltagende sosialisme», som bygger på en rotasjon av eiendomsrett. Hvert år skal den enkelte avstå opp til 90 prosent av formuen, eller betale 90 prosent i arveavgift og 90 prosent i inntektsskatt. Skalaene er progressive. Den høyeste formuesskattesatsen gjelder dem som har 10.000 ganger så mye som gjennomsnittlig formue. Har man 1000 ganger så mye, foreslår Piketty 60 prosent, og fem prosent for dem med ti ganger gjennomsnittet.

Tilsvarende multiplikatorer brukes for arveavgift og inntektsskatt.

Ekstreme forhold kreves før beskatning tilsidesettes som konfiskatorisk av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Men 90 prosent årlig formuesskatt er en så klar kandidat til konvensjonsbrudd at Piketty burde ha drøftet spørsmålet.

Les også om Pikettys norgesbesøk i 2014: – Den nordiske modellen er mer sårbar enn man tror

Piketty mener progressive inntektsskatter før skattereformene på 1980-tallet bidro til økonomisk vekst. Han forholder seg ikke til det som nærmest var et faglig og politisk konsensus: De formelle skattesatser samsvarte ikke med de effektive. Reformene senket derfor bare i begrenset grad de faktiske skattesatser.

Piketty diskuterer heller ikke de skattekiler og effektivitetstap i økonomien som de (formelt) progressive satsene forårsaket. Kritikere av Pikettys nye bok har fremholdt at veksten i etterkrigstiden ikke skyldtes høye, progressive skattesatser, men gjenoppbyggingen etter krigsmarerittet, Marshall-hjelp og annet.

Piketty vil også ha massivt mer arveavgift og kan derfor brukes av Unge Venstre, som vil gjeninnføre arveavgiften (for å være sikre på å komme under sperregrensen?). Problemet med arveavgiften, som Piketty ikke berører, er at den ikke fungerer. Ingen land vil, når virkeligheten banker på, bryte opp familiebedrifter, fragmentere godt fungerende virksomheter eller fremtvinge salg til utlandet. Både Piketty og Unge Venstre drømmer om en fantasi-arveavgift verden aldri har sett.

Både arveavgiften og formuesskatten er dårlig distrikts- og eierskapspolitikk.

For å redusere forskjeller er Piketty også tilhenger av helt åpne grenser: Hvorfor skal kapitalen, men ikke mennesker, flyte fritt? Pikettys ekstreme tro på progressive skatter gjør også at han vil fjerne merverdiavgiften, en effektiv måte å finansiere velferd på, og en modell for hvordan beskatte multinasjonale konsern.

Kritikken av Pikettys nye bok har vært hard. En lang omtale i Financial Times sa det var umulig å forstå hva Piketty mente med ordet ideologi; det ble nærmest en form for «brainwashing».

Piketty fastholder sin sosialisme fra 2014-utgaven. Eiendom er tyveri og utbytting. «Verdiskaping» er en misvisende terminologi for å forsvare ulikhet.

Piketty mener offentlig forskning og jus er forutsetninger for næringsformuer. Her blander Piketty nødvendige betingelser (som utdannelse, jus og annet) med tilstrekkelige: gründeres evner til å skape virksomheter.

Mange norske politikere er på linje med Piketty. Det ikke er et problem at norsk beskatning avviker fra naboland, at vi ikke har svært vellykkede oppstartsbedrifter («enhjørninger»), at verdiskapere flytter. Verdifulle enkeltindiver finnes ikke; det er et ideologisk blindspor. Kollektive løsninger er nok.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.