Utvalgsleder Per Sanderud (replikk i DN 15. oktober) må ha oss unnskyldt for at vi ikke tar tilrådingene fra Kraftskatteutvalget helt alvorlig. Utvalget skulle se på utfordringen med at grunnrenteskatten hindrer samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer.

Årsaken til at lønnsomme investeringer blir liggende, er utformingen av de skattemessige fradragene. Som eneste land i verden legger Norge til grunn en investeringsmodell som ingen bedrifter i noen bransjer benytter.

Å basere seg på virkeligheten vil være et nytt og tvilsomt prinsipp (utvalgets rapport, s. 110).

I stedet for å foreslå endringer som sikrer at lønnsomme investeringer vedtas, foreslår utvalget å øke særskatten og dermed øke problemet. Men de ser en løsning i det fjerne. Uopplyste kommunale kraftselskap vil bli utkonkurrert av andre selskaper som bekjenner seg til den rette investeringslære.

Utvalget tilskriver deler av problemet med underinvestering at denne tungt beskattede bransjen også betaler ulike bruttoskatter som tilfaller kommune der kraftverkene ligger, som ofte også eier kraftverkene. I standard teori er dette riktig, men her er det en del tilleggsforhold. For å gjennomføre lønnsomme vannkraftprosjekter er man avhengig av lokal støtte, og dette undergraves dersom man tar vekk kommunenes garanterte inntekter fra kraftproduksjonen.

Ettersom bruttoskattene i stor grad tilfaller kraftverkenes eiere, er det heller ikke grunn til å tro at disse vurderes som ordinære skatter. De vil derfor ikke ha de vanlige vridningsegenskapene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.