På lederplass 6. mai mener DN at den særnorske formuesskatten ikke er noe problem for norsk næringsliv og norske eiere. Samtidig demonstrerer avisen til fulle at den mangler innsikt og forståelse for selv de enkleste økonomiske sammenhenger.

Det avisen henger seg opp i er at lakseoppdretter Gerhard Alsaker klager over formuesskatt samtidig som bedriften hans går med store overskudd og har god lønnsomhet.

For å betale formuesskatten må Alsaker, som mange eiere av små og mellomstore bedrifter, ta ut utbytte for å betale formuesskatten. Dermed blir kapitalkostnaden for bedriften hans høyere, nærmere bestemt tre kroner høyere per kilo produsert laks, ifølge Alsakers egne beregninger.

Disse tre kronene er neppe et veldig stort problem for Alsaker akkurat nå ettersom lakseprisene er rekordhøye.

Problemet som DN åpenbart ikke forstår, er at denne kostnadsulempen er noe alle norske bedrifter eid av norske eiere har. Og kostnaden må betales, uavhengig av om det er overskudd eller ikke.

At laksenæringen, som for tiden er svært lønnsom, ikke har problemer med at det etableres produksjon i Norge, er ikke et argument for formuesskatt. Det vil skje uansett så lenge dette er lønnsomt.

Spørsmålet er hvem som vil gjøre det. For Alsaker og andre i hans situasjon er det, som DN antyder, et alternativ å flytte ut av landet for å slippe skatten. Men da blir det vanskeligere å følge opp driften i det daglige. Dette vil igjen lett før til at bedriften selges til noen som ikke har dette problemet, for eksempel et større selskap med utenlandske eiere.

Skjer det, blir det ingen formuesskatt betalt i Norge. I tillegg vil den utenlandske eieren sørge for at flest mulig funksjoner blir flyttet til hovedkontoret i utlandet, herunder salg og markedsføring, innkjøp, regnskapsføring og andre funksjoner som kan sentraliseres. Da blir det færre ansatte i Norge og enda mindre skatt.

At overskuddet også i større eller mindre grad vil flyttes til skatteparadiser, er en ekstra «bonus» for tilhengerne av formuesskatt. Det har vi allerede sett har skjedd i vindkraftnæringen.

Det som forundrer meg, er at DN og sjefredaktør Janne Johannessen ikke ser og forstår disse sammenhengene.

Som Norges fremste næringslivsavis har DN fortsatt en viss troverdighet og leses av folk med makt. Pressens troverdighet er avhengig av at det er hold i det som settes på trykk. For en ledende næringslivsavis settes det ekstra høye krav til at redaksjonen har kompetanse og innsikt i det som er avisens kjerneområde: økonomi og næringslivsstoff.

Lederen 6. mai gir en klar indikasjon på at så ikke er tilfelle. Den manglende kompetansen i Norges ledende næringslivsavis gjør skremt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.