I et innlegg i DN 31. oktober drøfter Kristin Clemet blant annet formuesskatten. Hun hevder at formuesskatten gjør det mindre attraktivt å investere i Norge. Det er feil, siden en norsk investor betaler formuesskatt enten hun investerer hjemme aller ute, om hun ikke da forutsetter at utenlandsinvesteringer skjer via skatteparadis, ute av syne for norske skattemyndigheter, som jo er ulovlig.

Utenlandske investorer, på den annen side, betaler ikke norsk formuesskatt samme hvor de investerer.

Slik Clemet sier har formuesskatten liten innvirkning på inntektsfordelingen, blant annet fordi enkelte svært rike av og til ikke har skattbar inntekt. Men målet med formuesskatten er vel heller å redusere ulikheten i formue litt, som jeg ville tro den gjør.

Er nå formuesskatten så skadelig?

Nei, et velkjent resultat i skatteteori sier at en generell formuesskatt på alle formuesobjekter er nøytral, altså at den ikke påvirker marginale investeringer, utover at den kan øke konsumet og redusere sparingen. Men en kan regne med at i alle fall skikkelig rike knapt konsumerer noe av ekstra inntekt, slik at formuesskatten er nøytral for disse.

Det er noen forbehold for dette resultatet. For det første forutsetter resultatet lik formuesskattesats på alle formuesobjekter. Her bidro Siv Jensens betraktelig i rett lei ved endringene i skattegrunnlag nevnt ovenfor. Det er imidlertid fortsatt noen unntak, hvor primærboliger og unoterte foretak er de viktigste.

For det andre forutsetter resultatet at formuesskatten ikke blir så høy at et betydelig antall rike flytter til utlandet. Her har vi trolig fortsatt litt å gå på.

Alt i alt ser det derfor ut til at formuesskatten ut til å være en gunstig skatt, siden de fleste andre skatter, spesielt inntektsskatt (og arbeidsgiveravgift) gir kraftige effektivitetstap, og den opplagt har positive fordelingsvirkninger. I tillegg er det ofte og den eneste direkte skatten mange rike faktisk betaler.

Det som er igjen av Clemets argument er da at det er formuesskatten reduserer de formuendes formue, som dermed får mindre igjen til (konsum og) investeringer. Men er dette gjelder alle skatter slike individ må betale. Tar en dette argumentet alvorlig, høres det ut til at det offentlige ikke burde skattlegge slike formuende individ, men kanskje tvert imot subsidiere dem, siden de er så nyttige for samfunnet. Virker det rimelig?

Her bør en også tenke på at ekstra formue hos investorer ikke nødvendigvis fører til økt aktivitet og arbeidsplasser innenlands, for investorene kan både finansinvestere utenlands og investere i norske foretak som investerer i utlandet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.