Professor Ole Gjems-Onstad ved Handelshøyskolen BI har i DN nå i juli angrepet den norske formuesskatten i anledning sin kommende bok om temaet. I sitt siste innlegg kritiserer han meg for å ha sagt at det ikke finnes empiri for at kutt i formuesskatten fører til økt verdiskaping (DN 22. juli).

Selv presenterer han imidlertid ingen nye bevis på at det motsatte er tilfelle.

Gjems-Onstad påstår at formuesskatten får gründere og «sentrale verdiskapere» til å flykte landet, noe han frustreres over at «stadig benektes». La meg være tydelig: Vi kan selvsagt ikke utelukke problemstillingen. Derfor har Tankesmien Agenda ved flere anledninger nettopp etterlyst mer kunnskap om størrelsen – og ikke minst effekten av – utflytting som følge av formuesskatten.

Skatteprofessoren presenterer ingen ny empiri om spørsmålet, men synes overbevist av en uformell undersøkelse der syv av ni formuende mennesker som har flyttet fra Norge, uttaler at de vil komme tilbake dersom skatten avvikles, og av Mjøs-utvalgets konklusjon om at formuesskatten bør fjernes. Det er imidlertid verdt å minne om at utvalget ikke benyttet anledningen til å gjøre nye undersøkelser rundt denne potensielle utfordringen etter at Scheel-utvalget konkluderte med det motsatte tre år tidligere.

Dessuten var Mjøs-utvalgets hovedkonklusjon at det norske kapitalmarkedet i hovedsak fungerer godt.

Det er avgjørende at man i utformingen av norsk skattepolitikk inntar et makroperspektiv og ikke baserer seg på enkelthistorier og anekdoter. Det eneste vi i dag kan være sikre på hva gjelder effekten av utflytting, er at de som flytter, ikke betaler formuesskatt. Fjerner vi formuesskatten, kan vi imidlertid være sikre på at ingen betaler den.

Gjems-Onstad er også opprørt over det han mener er «næringsfiendtlig ordbruk». Selv er jeg svært glad for at det satses, investeres og skapes arbeidsplasser. Det må imidlertid også være lov til å mene at de som gjør suksess, skal bidra tilbake til det samfunnet som bidro til å gjøre suksessen mulig, uten å bli beskyldt for å «misforstå verdiskaping». For hva viser tilgjengelig kunnskap oss?

For det første at Norge ikke er et land der det er vanskelig å skape noe. Det viser for eksempel Verdensbankens rangeringer tydelig. Videre at formuesskatten heller ikke ser ut til å «strupe gründervirksomhet»: En NHH-studie fra 2015 viste for eksempel at mindretallet av bedriftene på DNs gaselleliste betalte formuesskatt, og at ni av ti betalte mindre enn 25.000 kroner.

Vi ser også at det går bra med dem som har mest: Formuene til de ti rikeste norskboende på Kapitals 400-liste økte med mellom syv og 44 prosent fra 2016 til 2017.

Den rikeste prosenten i Norge eier i dag en svimlende fjerdedel av all formue – den rikeste promillen eier 14 prosent. Ifølge Credit Suisse er formue i Norge skjevere fordelt enn i både Frankrike og England, og vi ligger ikke særlig langt bak USA. Ønsker man å snu utviklingen, kreves det flere tiltak i toppen av inntektsfordelingen.

Selv om Gjems-Onstad har rett i at Norge er et av få land med en særskilt formuesbeskatning, hopper han svært fort over det faktum at vi også er et av få land uten arveavgift og med en begrenset eiendomsbeskatning. Den totale beskatningen av personlig eiendom – arv, formue og eiendom – ligger på om lag halvparten av gjennomsnittet i OECD. Fjernes formuesskatten – den mest omfordelende skatten vi har – blir bildet enda skjevere.

Skatteprofessoren fremstiller formuesskatten som en avleggs idé. Imidlertid ser vi flere steder eksempler på det motsatte. I Elizabeth Warrens programforslag for presidentvalget i USA 2020 står en ny formuesskatt sentralt, noe som har fått overraskende stor støtte både hos demokrater og republikanere – og dessuten også blant mange av landets aller rikeste, som nylig samlet seg om en oppfordring om økt formuesskatt.

Ingen skatter er selvsagt perfekte, og vi bør kontinuerlig drøfte forbedringer som gir best mulig balanse mellom hensynene til proveny, effektivitet og omfordeling. Tankesmien Agenda har pekt på flere mulige endringer i formuesskatten, også på de områdene Gjems-Onstad er mest opptatt av. Dersom utflyttingsproblematikken skulle vise seg være reell, kan det være et argument for å redusere satsen.

Dagens lave rentenivå gjør at formuesskatten «omregnet til inntektsskatt» spiser mer av realavkastningen enn når renten er høyere. Ønsker man å skjerme gründervirksomhet spesielt, kan man vurdere en verdsettelsesrabatt de første årene etter børsnotering.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.