Kristin Clemet hevder i DN 14. november at formuesskatten er skadelig for mange bedrifter. Denne gangen har hun et argument. For formuesskatten er uheldig for eiere av oppstartsbedrifter med nesten hele formuen sin i bedriften, og som har foretatt en kapitalutvidelse slik at skattegrunnlaget blir den reelle verdien, uten at selskapet foreløpig tjener penger.

Regjeringen har for et par år siden innført en mulighet til betalingsutsettelse av formuesskatt i slike tilfeller, men den er på bare to år, som er lite i slike tilfeller. Men jeg har vansker for å se at dette er et argument for å redusere eller fjerne formuesskatten. Det er heller et argument for å modifisere formuesskatten for denne relativt lille gruppen skattytere.

At bedriftseiere sier at formuesskatten er skadelig, vil selvsagt ikke si at den er det. For det trenger vi en forklaring av hvorfor. Og utenom argumentet ovenfor, som jeg er enig i, har jeg sett få brukbare argument.

Selvsagt betaler mange rike både utbytte- og inntektsskatt. Men en viktig grunn til at det er lite klager på utbytteskatten, trass i at den er på cirka 32 prosent, er at mange tok ut og reinvesterte verdiene sine da utbytteskatten blei innført. Dermed vil de neppe trenge å ta ut utbytte (ut over det skjermede beløpet) til forbruk på mange år ennå. Dermed slipper de å betale utbytteskatt. Inntektsskatten er det ofte mulig å unngå.

Indirekte betaler også formuende skatt via selskapene sine. Men denne skatten belastes jo reelt sett også leverandører, arbeidere og kunder av selskapene, i tillegg til eierne.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.