Rettferdig beskatning baserer seg på å ta noe ut av en inntekt som man allerede har mottatt.

Formuesskatten fungerer ikke slik. Særlig blir det feil for aksjer i børsnoterte bedrifter i god vekst, altså nettopp slike som vi ønsker oss flere av. Da er nemlig mye av aksjeverdien basert på forventninger til fremtidig inntekt, og i bedrifter i tidlig fase er det som oftest hverken inntekt eller kapital til å dekke betaling av utbytte.

Terje Mikalsen
Terje Mikalsen

Formuesskatten og dermed utbyttet som skal dekke den, kan faktisk være mye større enn hele inntekten.

Også i mer etablerte børsnoterte bedrifter er formuesskatten ofte et problem for norske private medeiere, fordi flertallet av eierne kan ønske at kapitalen brukes i bedriften, og de går ikke inn for å betale ekstra utbytte bare på grunn av et særnorsk skatteproblem.

Norge mister både inntekter og arbeidsplasser

I begge tilfeller må altså den norske eieren selge aksjer for å betale formuesskatten. Det utvanner eierens styring og ofte også norsk eierskap. I stedet for å komme i en slik situasjon velger mange heller å ikke gå på børs. Det vil gi bedriften mindre mulighet til å investere og til å vokse. Og Norge mister både inntekter og arbeidsplasser.

Et helt annet problem er at formuesskatt driver investeringer inn i fast eiendom, fordi formuesverdien der settes mye lavere enn den reelle verdien, mens verdsettingen blåses kraftig opp for børsnoterte vekstselskap. Altså går mindre kapital til nyskapning.

Det er åpenbart ingen politisk vilje til å endre dette.

Alternativt kunne man innføre en ekstra avgift på eiendommens bruk av offentlig infrastruktur i videste forstand for å balansere forholdet.

Jeg hører jubelen lang vei.

Det er ingen tvil om at formuesskatt svekker bedriftene og reduserer nyskapingen, fordi den rammer spesielt aktive eiere og gründere i vekstbedrifter. Kommentarer jeg ser fra akademikere synes å bygge på en antagelse om at aktive eiere tenker som finansielle pengeflyttere, men det er sjeldent tilfellet. Man er i bedriften like mye med hjertet som med hjernen, og det er slike mennesker som bygger nytt næringsliv, og dem bør vi sette pris på.

Venstresiden snakker ofte om utbytte som et fyord som er synonymt med utarming av bedriftene fra grådige eiere. Men økt formuesskatt øker nettopp behovet for utbytte.

Venstresiden ønsker samtidig solide arbeidsplasser, som derfor må ha solid egenkapital, men utbytte er jo nettopp, særlig i unoterte bedrifter, belønningen av egenkapitalen på samme måte som renter betaler for lån. Har man hørt om å skyte seg selv i foten?

Man blir selvsagt ikke kvitt formuesskatten ved å selge bedriften, med mindre man deretter går inn i fast eiendom, men en eventuell innføring av arveavgift, som noen foreslår, vil derimot nettopp føre til at mange må selge bedriften og da kanskje til utlandet. For kunnskapsbaserte bedrifter fører det gjerne til at de viktigste arbeidsplassene også flytter ut etter hvert fordi man vil ha nærhet til der beslutningene fattes. Nycomed er ett slikt eksempel.

Men hvorfor ikke like godt skyte seg selv i den andre foten også?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.