Kjetil Storesletten og Torfinn Harding hevder i et DN-innlegg onsdag at vår studie av formuesskatt og sysselsetting bygger på en «en metode som har store og åpenbare mangler». Kritikken de kommer med tyder på at de har brukt litt for lite tid til å sette seg inn i hva vi faktisk gjør.
På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har vi undersøkt hvordan formuesskatt påvirker sysselsetting og investeringer i små og mellomstore bedrifter eid av de som betaler skatten. Hovedfunnet er at høyere formuesskatt fører til høyere sysselsetting i disse bedriftene.
Når Storesletten og Harding så bombastisk slår fast at det ikke er grunn til å feste lit til vår studie, baserer de det på en feilaktig beskrivelse av både hva vi studerer og metoden vi bruker.
Storesletten og Harding synes å tro at vår studie kun går ut på å sammenligne vinnere og tapere av Solberg-regjeringens kutt i formuesskattesatsen i årene 2014-15. Pedagogisk og fint forklarer de at bedrifter som tjente mye på satsreduksjonen inkluderer bedrifter som uansett ville trappet ned, mens bedrifter i en vekstfase typisk vil ha relativt mindre glede av satsreduksjonen.
Vi er enige i at en slik naiv sammenligning kunne gitt et helt feilaktig bilde av formuesskattens effekter. Men nå er det altså ikke dette vi gjør i vår analyse.
Vår studie bygger ikke på noe enkeltstående naturlig eksperiment. Studien utnytter i alt 11 «skattereformer» i perioden 2007-2017 for å identifisere en årsakssammenheng. Fordelen med å studere mange ulike regelendringer over tid er at det gir en mye rikere variasjon til å identifisere effekter. I praksis vil de fleste som inngår i vår analyse være både «vinnere» og «tapere», men på litt ulike tidspunkt.
For eksempel ble rike eiere gjerne hardest rammet av fjerningen av aksjerabatten, mens de kom best ut av reduksjonen av satsen.
Ulempen med en slik strategi er at analysen blir mindre gjennomsiktig enn om det hadde vært én stor reform med uendret skattesystem før og etter. Siden skatten endrer seg hvert år er det ikke like enkelt å vise en slik pre-trend som Storesletten og Harding etterlyser. I stedet tester vi derfor holdbarheten til resultatene ved å se om disse endrer seg når man kontrollerer for andre faktorer som kan tenkes å ha påvirket ulike bedrifter ulikt – på ulike tidspunkt.
Resultatene viser seg å være robuste for disse testene.
I artikkelen gir vi en grundig beskrivelse av hvordan vi kontrollerer for samvariasjon mellom eierens formue og bedriftens vekst eller fall som ikke skyldes skatt. Metoden vi bruker har tidligere vært benyttet i høyst anerkjente vitenskapelige tidsskrifter, så helt lavmål kan det ikke være.
Det er godt mulig det finnes svakheter ved vår analyse, men det problemet Storesletten og Harding skisserer, vil vår metode håndtere.
Identifikasjon av årsakssammenhenger basert på ikke-eksperimentelle data er og blir komplisert. Resultatene vil alltid være beheftet med en viss usikkerhet, og vi påstår ikke at vi har kommet fram til det endelige svaret med to streker under.
Artikkelutkastet som danner grunnlag for rapporten til NFD er heller ikke fagfellevurdert og vil helt sikkert bli revidert før den når sin endelige form.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.