I innlegget «Pussig politisk prioritering» angriper Kristin Clemet i Civita nok en gang opposisjonens skatte- og næringspolitikk (DN 19. mai). Hun vil gi inntrykk av at norske kapitalister er svært høyt skattlagt, og at endringer i skattesystemet vil være ødeleggende for norsk næringsliv.
Påstander om beskatning av kapital som bygger på formelle skattesatser, er i beste fall lite informativt, når hun ikke redegjør for skattegrunnlaget.
En studie fra SSB-forskerne Aaberge, Modalsli og Vestad viser at selskapsskatten kun utgjorde fire til syv prosent av bruttoinntekten for de fem prosent rikeste fra 2004 til 2018. Studien viser videre, slik vi også har fått dokumentert tidligere, at skattesystemet vårt nå er «regressivt» i toppen: Den rikeste tusendelen av nordmenn betalte kun 11 prosent av inntekten i skatt, når man legger hele selskapsskatten på eierne og i tillegg inkluderer formuesskatten (i 2018).
Det er under halvparten av gjennomsnittsskatten til en vanlig sykepleier samme år, som var 25 prosent. En grunn til at de som har mest skatter så lite, er at holdingselskaper i dag kan brukes som skattefri sparebøsse, slik flere grundige DN-artikler har dokumentert.
I dag undergraves dermed viktige prinsipper om skatt etter evne, om jevn fordeling av skattebyrde mellom arbeid og kapital, og ikke minst: Prinsippet om at skattesystemet ikke skal påvirke investeringsbeslutninger og virksomheters organisering.
Derfor er det oppløftende at opposisjonspartiene ønsker et mer bærekraftig skattesystem. Flere av dem lover en gjennomgåelse av både aksjonærmodellen og fritaksmetoden, som fra 2006 har gjort det mulig å flytte overskudd mellom selskaper uten at det utløser utbytteskatt. Mange ønsker også en mer rettferdig og effektiv formuesskatt.
Formuesskatten er viktig i et fordelingsperspektiv, men den tjener også kontrollformål, kan avlaste andre skatter med høyere marginalt effektivitetstap. Opposisjonspartiene tar også til orde for skattekutt, men rettet mot dem med lave og vanlige inntekter. Det er godt dokumentert at kan bidra til økt arbeidstilbud og dessuten gir gunstige fordelingseffekter.
Motsatt finnes hverken forskning eller empiri som tyder på at beskatning av formue og kapital har de påståtte skadeeffektene Civita gjentar. Det er ikke vanskelig å skape noe i Norge, noe Verdensbankens rangeringer over attraktive land for næringsvirksomhet tydelig viser.
Fortellinger fra gründere som Karl Munthe-Kaas i Oda (tidligere Kolonial), er også verdt å lytte til. Han har bygget opp en av landets mest suksessrike nyskapinger og pekt på formuesskatten knapt har vært tema.
En rapport om formuesskatten regjeringen selv bestilte, konkluderte ikke bare med at formuesskatten ikke skader sysselsettingen, men faktisk kan bidra til å øke den.
Enda mer interessant er det at påstanden om at norske eiere i stort monn må ta penger ut av virksomheten for å betale skatten, avvises. Kun en tiendedel av de studerte bedriftseierne anslås å ha svak personlig likviditet. Bare to prosent tapper bedriften (tar ut høyere utbytte enn overskudd), for å betjene skatten.
I gjennomsnitt betaler eierne 29.000 kroner i formuesskatt, skarve 0,17 prosent av netto formue. Det er langt unna skattesatsen på 0,85 prosent, og skyldes blant annet at mange eiendeler verdsettes langt lavere enn reell markedsverdi. Igjen ser vi at formelle skattesatser er noe annet enn de effektive og reelle.
Både små forskjeller og et effektivt skattesystem er avgjørende for å sikre et konkurransedyktig og bærekraftig næringsliv. Når økte skatteinntekter brukes til felles investeringer i infrastruktur, velferd og grønn omstilling, slik opposisjonen tar til orde for, legger det dessuten grunnlaget for fremtidig verdiskaping.
For å anerkjenne betydningen av dette, kreves mer omsorg for kapitalismen enn for kapitalistene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.