Etter primærvalget i New Hampshire, er Bernie Sanders for alvor favoritten til å bli demokratenes presidentkandidat. Blir han valgt, kan det bety formuesskatt for USAs aller rikeste.

Sanders har planer om å hente inn 4250 milliarder dollar til statskassen det neste tiåret – inntekter som er en forutsetning for hans andre valgløfter, som en omfattende helsereform og gratis universitetsutdannelse. Men hvordan skal Sanders skattlegge rikdom, når han ikke vet hvem som eier den, eller hvor den befinner seg?

Berkeley-økonom Gabriel Zucman anslår at amerikanske privatpersoner skjuler 1200 milliarder dollar i skatteparadiser. Økte skattebyrder for de superrike gir nok et incentiv til å flytte verdier til områder som ikke samarbeider med amerikanske skattemyndigheter. Eksempler er De britiske Jomfruøyer, Bermuda, Nederland og Luxembourg.

Institusjonene som muliggjør skatteunndragelse for USAs fremste kapitalister vil neppe møte en formuesskatt med dugnadsånd – ikke før konsekvensene av å ikke samarbeide overgår fordelene ved å gjemme bort formuen.

Der president Donald Trump har vist seg villig til å utnytte USAs unike innflytelse for å fremme landets interesser, som i handelskrigen med Kina eller reforhandlingen av Nafta, har demokratene lenge ført en mer forsiktig utenrikspolitikk. Men i likhet med Trump må også Sanders være nådeløs, bare i behandlingen av skatteparadiser. Om nødvendig ved bruk av straffetoll og andre sanksjoner.

Norge er ett av få land som ennå skattlegger formue. Frankrike avviklet skatt på nettoformue i 2017, etter at økonomer anslo at utvandring av landets rikeste medførte et årlig tap på syv milliarder euro i andre skatteinntekter – det dobbelte av hva formuesskatten brakte inn. Av 12 OECD-land med formuesskatt i 1990, var det kun fire som ikke hadde avviklet ordningen per 2017.

Europeisk praksis har vært å skattlegge personer der de er bosatt. Sanders derimot, ønsker at formuesskatten skal kreves inn av alle amerikanske borgere, uavhengig av hvor de eller deres formuer befinner seg. Problemet oppstår når institusjoner og myndigheter i skatteparadiser, som tjener gode penger på sine amerikanske kunder, mangler incentiver til å delta i informasjonsutveksling med USAs myndigheter. Effektiv beskatning er derfor avhengig av USAs evne til å tvinge frem samarbeid med dem som i dag muliggjør skatteflukt.

Tidligere forsøk har vist potensialet i å ta kampen mot skatteparadisene. I 2008 innførte Obama-administrasjonen en rekke tiltak for å redusere amerikaneres bruk av skatteparadiser. De signerte bilaterale avtaler om informasjonsutveksling med en rekke land, gikk til søksmål mot sveitsiske banker som vernet om deres amerikanske kunder, og opprettet et skatteamnesti der formuer kunne repatrieres uten å risikere straffeforfølgelse.

I 2018 publiserte økonomiprofessor Joel Slemrod fra universitetet i Michigan og hans kolleger en studie som så på effekten av initiativene. Deres funn var kanskje ikke så overraskende.

Amerikanere vedkjente seg 50.000 tidligere ukjente, utenlandske kontoer, med en samlet verdi på 100 milliarder dollar. Et overveldende flertall av disse befant seg i skatteparadis som nylig hadde signert avtaler med amerikanske myndigheter, som Sveits, Liechtenstein, Malta og Panama.

Dessverre utgjorde summen av disse kun en liten andel av totalen man anslår er gjemt bort.

Så hvor er resten?

Sara Narancic
Sara Narancic

Forfatterne peker på ikke-samarbeidsvillige land og skallselskaper med ukjente eiere. Obama-initiativet utfordret kanskje de sveitsiske bankene, men var langt unna å utnytte den fulle kraften i USAs unike posisjon og makt. Verdien av legitime forretninger med USA overgår det som kan tjenes på å bidra til individers skatteunndragelse, og Bernie må være klar på at det er dette som står på spill.

Didrik Nygaard
Didrik Nygaard

Så lenge kapital enkelt forflyttes over landegrenser, vil de med mest plassere formuene sine hvor deres behov for hemmelighold og tilbakelent skattelovgivning best ivaretas.

En formuesskatt slik Sanders foreslår, er avhengig av å kunne overvåke amerikansk rikdom, uansett hvor den måtte være.

En formuesskatt slik Sanders foreslår, er avhengig av å kunne overvåke amerikansk rikdom, uansett hvor den måtte være

For å lykkes der tidligere administrasjoner har feilet, bør Bernie Sanders se til Donald Trump for inspirasjon.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.