Nok en gang påstår høyresiden at formuesskatten er høyere nå enn i 2013. Det er fortsatt feil selv om feilen denne gangen begås av to tidligere statssekretærer i Finansdepartementet, Jon Gunnar Pedersen og Tore Grobæk Vamraak (innlegg i DN 11. april).
Det stemmer at både næringseiendom og sekundærbolig formuesbeskattes mer i dag enn i 2013, noe som for øvrig Solberg-regjeringen satte i gang med. I 2013 var den effektive beskatningen, dvs. sats og verdsettelse kombinert, av næringseiendom og sekundærboliger på 0,55 prosent. I 2017 hadde dette økt til hhv. 0,68 og 0,77 prosent.
Solberg-regjeringen fortjener ros for at den fulgte OECD og omtrent alle skatteutvalg sine anbefalinger om å øke skatten på fast eiendom. Dessverre snudde de på næringseiendom mot slutten av regjeringsperioden.
Likevel tar Pedersen og Vamraak feil når de hevder at økt skatt på næringseiendom i dag er synonymt med at formuesbeskatningen generelt er høyere enn i 2013. De tar feil fordi den effektive beskatningen av aksjer er 0,22 prosentpoeng lavere i 2023 enn i 2013, som er viktigere for formuesskatteinntektene enn endringen i verdsettelse av næringseiendom.
De tar også feil når de hevder at hele debatten handler om skatteyteres tilpasninger. Når de hevder at skattene har økt, må man forholde seg til data. Med 2013-regler ville altså formuesskatteinntektene vært høyere i 2023 enn med dagens regler. Det reflekterer at satsene for effektiv formuesskatt på ulike formuesobjekter er de samme som eller lavere enn i 2013, med unntak av næringseiendom, sekundærboliger og dyre primærboliger.
Når formuesskatteinntektene har økt, er det fordi husholdningenes nettoformue har doblet seg i samme periode, og kanskje særlig fordi nettoformuen til den rikeste tusendelen har økt med 158 prosent, ifølge SSB. De 5700 rikeste skattyterne står tross alt for over fire av ti kroner fra formuesskatten.
De to tidligere statssekretærene hevder at Solberg-regjeringen «gjennomførte en betydelig omlegging til mer rettferdig formuesskatt» da de i en tid med økende forskjeller kuttet den effektive formuesskatten på aksjer fra 2013 til 2021, fra 1,1 til 0,47 prosent. Det var en gavepakke til den rikeste tusendelen i Norge, fordi finansformue utgjør 80 prosent av formuen deres, men bare et par prosent av formuen til ni av ti nordmenn.
Vår regjering har både økt formuesskatten til et bærekraftig nivå, sosialt og skattemessig, og som lovet også økt bunnfradraget. Du betaler ikke formuesskatt med en formue, fratrukket gjeld, på mindre enn 1,7 millioner. Skatteøkningen for de mest formuende møtes ikke overraskende med ramaskrik fra de som kuttet skatten i utgangspunktet.
Pedersen og Vamraak hevder at vi «i løpet av to statsbudsjetter har gjennomført tidenes skatteskjerpelse». Den midlertidig forhøyede arbeidsgiveravgiften treffer næringslivet bredt, men resten av økningene er for spesielle næringer. Høyre stemte for 80 prosent av skatteøkningene i 2023-budsjettet fordi det var riktig og nødvendig. Det var klokt av dem å stemme for at næringer med høye og ekstraordinære overskudd skulle bidra mer til fellesskapet, mens næringslivet generelt møter en lav og stabil selskapsskatt.
Sett bort fra høyprisbidraget på strøm og nye samt endrede grunnrenteskatter, måtte det generelle skatte- og avgiftsnivået økt med 15 milliarder kroner for å nå 2013-nivå. Det er fakta.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.