Fritaksmetoden ble innført med virkning fra 2004 og hadde som formål å forebygge kjedebeskatning. På mange måter kan kjedebeskatning illustreres med en selskapsfamilie som består av AS-besteforeldre, AS-barn og AS-barnebarn. Fritaksmetoden skal for skattemessig formål sikre at utbytter og gevinster innenfor AS-familien ikke skattlegges.
Fritaksmetoden er blitt omtalt som de rikes «smutthull». Det spennende nå, er om Skatteutvalget som har fått i oppgave å også vurdere denne modellen, vil foreslå endringer. Det er særlig venstresiden i norsk politikk som har angrepet fritaksmetoden med påstand om at ordningen misbrukes, og at det er et problem at utbytter og gevinster kan overføres til besteforeldre-AS uten skatt.
Tilsynelatende glemmer man da begrunnelsen for reglene, nemlig at når AS-besteforeldre får tilført skattefrie utbytter og gevinster fra AS-barn eller -barnebarn så er dette både logisk og fornuftig så lenge pengene forblir i «familien».
Alle inntekter i et selskap er skattepliktige med 22 prosent skatt etter dagens regler. Det fritaksmetoden åpner for er at de beskattede inntektene som selskapet har tjent kan flyttes oppover i «familien» uten at ny skatt utløses. Fordelen med det er naturlig nok at mer penger kan brukes på nye virksomhetsområder samtidig som at selskapets økonomi styrkes. Inntekter som forblir i selskapet vil også styrke arbeidsplassene.
I den grad fritaksmetoden er et «smutthull» har vi en tilsvarende ordning for personlige skattytere som investerer penger i aksjer gjennom en aksjesparekonto (ASK). Innenfor en ASK kan personer kjøpe og selge aksjer uten at gevinster og utbytter beskattes. Først når den personlige skattyter tar mer penger ut fra ASK-kontoen enn denne har «puttet» inn, vil en eventuell gevinst bli beskattet. Motsatt vil et nettotap på ASK kunne føres til fradrag når kontoen avsluttes.
Et problem med fritaksmetoden har vært at enkelte selskaper har brukt selskapets midler til å kjøpe fly, helikopter, båt, bolig eller fritidsbolig, som eier har brukt privat. Investeringen har i noen tilfeller ikke vært økonomisk fordelaktig for selskapet, men primært vært til fordel for eier.
Etter dagens regler kan et selskap kjøpe de nevnte formuesobjekter, og kun der eier eller dennes nærstående bruker formuesobjektet for private formål skal dette beskattes. Skatteetaten har i flere år gitt uttrykk for at dette er en bruk og en fordel som er krevende å kontrollere og etterprøve.
Dette er også bakgrunnen for at regjeringen nå har foreslått nye regler om «skattlegging av privat konsum i selskap». Blir reglene vedtatt i nærheten av forslaget, vil dette sette en stopper for å eie de ovennevnte objekter gjennom et selskap, med mindre objektet er leid ut eller til bruk i virksomheten gjennom hele året.
Hva står igjen til skatteutvalget å vurdere da?
Det neste og mest nærliggende for å forhindre utnyttelser av fritaksmetoden er kanskje at exit-skattereglene endres.
Etter dagens regler er den tenkte ringen rundt selskapssfæren, eller «AS-familien» som nevnt over, sterk og klar så lenge midlene beholdes innenfor selskapssfæren og norsk beskatningsområde. Først hvis penger passerer denne ringen vil eier bli beskattet for det han tilføres av midler enten i form av utbytter eller lønn.
De to inntektsformene blir i stor grad beskattet likt hvis vi ser selskap og eiere under ett. På grunn av den særnorske formuesskatten vil imidlertid skattytere som har hatt store inntekter og opparbeidet betydelig formue i selskapet sitt, ha et incitament til å flytte ut. Dette for å emigrere til utlandet, bo der i mer enn fem år, og på den måten kunne selge aksjene skattefritt samtidig som at formuesskatt unngås.
Skattemessig utflytting (emigrering) krever at flere detaljerte vilkår er oppfylt. For å sikre at personer ikke melder flytting til utlandet for deretter å snu seg rundt å selge aksjer skattefritt, har vi såkalte exit-skatteregler. Reglene innebærer at dersom skattyter selger aksjer innen fem år etter utflytting, vil gevinsten bli skattepliktig, mens salg etter mer enn fem år kan skje skattefritt.
En utvidelse av exit-skattereglene som medfører at gevinst på aksjer blir skattepliktige i en lengre periode enn fem år synes å være en lavthengende frukt for skatteutvalget. Utover det bør man være forsiktig med å endre et velfungerende og gjennomarbeidet skatteregelverk. I hvert fall nå som reglene om skattlegging av privat konsum i selskap høyst sannsynlig vil bli vedtatt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Utover det bør man være forsiktig med å endre et velfungerende og gjennomarbeidet skatteregelverk.