DN har de siste dagene skrevet mye om hvordan fritaksmetoden slår ut. Særlig er det fremhevet at denne metoden åpner for at mange av de mest velstående i Norge kan bruke holdingselskaper til å utsette utbytteskatten de betaler.
I DNs dekning fremstilles fritaksmetoden nærmest som et ukjent skattehull. Det er sterkt misvisende. Fritaksmetoden er tvert imot en sentral del av det norske skattesystemet og en nødvendig forutsetning for utbytteskatten.
Fritaksmetoden innebærer at selskaper er fritatt for utbytteskatt, slik at skatt først betales når utbytter og/eller gevinster tilfaller personen som eier selskapet. Dette følger logisk av formålet med utbytteskatten, som er å bygge bro mellom den lave, flate skattesatsen på kapitalinntekter og de høyere, progressive skattesatsene på lønn.
Utbytteskatten bidrar til å hindre at det som i realiteten er arbeidsinntekt gjøres om til kapitalinntekt.
Utbytteskatten ble innført i 2006 som en del av skattereformen. Premisset for å la denne gjelde generelt for alle utbytter har hele tiden vært at den skal virke mest mulig nøytralt på investeringsbeslutningene, blant annet at den ikke skal påvirke hvor mye som investeres, eller i hva.
Uten fritaksmetoden ville det vært mer lønnsomt for eierne å la kapitalen bli liggende i enkeltselskaper enn å flytte kapitalen over i nye prosjekter som ga høyere avkastning. Uten fritaksmetoden ville tilgangen på kapital til ny verdi- og jobbskaping blitt dårligere. Derfor støttet da også at et bredt stortingsflertall innføringen av fritaksmetoden.
Mesteparten av DNs dekning har handlet om at fritaksmetoden benyttes akkurat slik Stortinget forutsatte. Det i seg selv bør hverken være overraskende eller problematisk. Snarere er det nokså drøyt å henge ut skattytere fordi de følger de reglene som er gitt.
Dette er selvsagt ikke til hinder for å diskutere fordelingsvirkninger av skattesystemet mer generelt. DNs ensidige og skjeve angrep på sentrale byggesteiner i et helhetlig skattesystem, som fritaksmetoden, er imidlertid et mindre godt utgangspunkt for en slik diskusjon.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.