Fritaksmetoden må bevares og styrkes

DNs utelatelse av et sentralt poeng i mitt svar i gårsdagens avis etterlater et inntrykk av at NHO mener at fritaksmetoden bør evalueres for å endres. Dét blir misledende. Derfor denne presiseringen.

Fritaksmetoden er en sentral del av kapital- og selskapsbeskatningen. Metoden fritar selskaper skatt på utbytte, slik at skatt først betales når utbytter og/eller gevinster tilfaller personen som eier selskapet.

Dette følger logisk av formålet med utbytteskatten, som er å redusere forskjellen mellom den lave, flate skattesatsen på kapitalinntekter og de høyere, progressive satsene på lønn. Slik bidrar utbytteskatten til å hindre at arbeidsinntekt gjøres om til kapitalinntekt.

Utbytteskatten ble innført i 2006 som del av skattereformen. Premisset for å la denne gjelde generelt for alle utbytter, har hele tiden vært at den skal virke mest mulig nøytralt på investeringsbeslutningene, blant annet at utbytteskatten ikke skal påvirke hvor mye som investeres, eller i hva.

Uten fritaksmetoden ville det vært mer lønnsomt for eierne å la kapitalen bli værende i eksisterende selskaper enn å flytte den over i nye prosjekter, også når disse gir høyere avkastning. Uten fritaksmetoden ville tilgangen på kapital til nye prosjekter blitt dårligere. Færre nye jobber ville blitt skapt.

Derfor støttet da også et bredt stortingsflertall innføringen av fritaksmetoden, som del av en helhetlig omlegging av skattesystemet. Da som nå var formålet å få et mest mulig effektivt skattesystem, slik at fellesutgiftene kan finansieres til lavest mulig kostnad.

Vårt skattesystem er i all hovedsak godt utformet. Samfunnet er imidlertid i vedvarende endring. Derfor må vi alltid være åpne for å vurdere om skattesystemet – både helheten og enkeltelementene – er riktig utformet. Nye drivkrefter var noe av bakgrunnen for at et enstemmig 2025-utvalg i mars i år ba om en helhetlig gjennomgang av skattesystemet. Dette fulgte regjeringen opp ved å sette ned et fagutvalg ledet av professor Ragnar Torvik, med nettopp dette mandatet. Kapital- og selskapsbeskatningen, herunder fritaksmetoden, vil være en del av denne gjennomgangen.

Når Hadia Tajik i DN vil ha en gjennomgang av fritaksmetoden, slår hun inn en åpen dør.

Dessuten har Torvik-utvalget fått oppnevnt en bredt sammensatt referansegruppe, der partene også er med. Denne referansegruppen vil bidra til at alle relevante problemstillinger – også fordelingsmessige – spilles inn til utvalget.

I gårsdagens DN understreker Senterpartiets Gjelsvik at skattesystemet må bygge på brede forlik i Stortinget. Dét er vi helt enige i. Brede forlik bidrar til langsiktighet og forutsigbarhet, som særlig bedriftenes investeringsbeslutninger er avhengige av. Utformingen av skattesystemet har stor betydning for verdi- og jobbskaping, og fungerer som en helhet. Endres ett element, kan også andre måtte endres.

Les også dette innlegget: Tett smutthullet for utbytteskatt

Tajiks ensidige og skjevt fremstilte angrep på sentrale byggesteiner er et dårlig utgangspunkt for endringer i et helhetlig skattesystem.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.