Denne uken gjennomføres NHOs årskonferanse for første gang siden korona-nedstengningen. Krigen i Ukraina står øverst på dagsordenen. Natos generalsekretær innleder om den sikkerhetspolitiske situasjonen. Fokuset er helt riktig. Russlands invasjon av vårt naboland i sørøst er den viktigste trusselen mot Norges sikkerhet akkurat nå – og derfor også mot norsk næringsliv.

Axel Fjeldavli
Axel Fjeldavli

Et mer uforutsigbart Russland krever mer av oss for å troverdig ivareta Norges suverenitet og integritet. Tiden er overmoden for å styrke forsvaret og norsk beredskap. Investeringene må opp. Den felles forståelsen for trusselbildet som programmet på NHOs årskonferanse legger opp til, kan ikke lede til en annen konklusjon.

Forsvaret har hull og mangler innen ammunisjon, uniformer, kjøretøyer, infrastruktur og reservedeler som i sum svekker Norges forsvarsevne. Samtidig har vi gjennom Natos artikkel 3 i realiteten en forpliktelse til blant annet å ha evnen til å ivareta kritiske offentlige tjenester når de blir satt under press, sikre en robust mat- og vannforsyning og ha evne til å håndtere masseskadesituasjoner.

Det er beredskapen i bredt som må styrkes i møte med den krevende sikkerhetssituasjonen. Slik er Norges totalforsvarskonsept.

Verstefallsscenarioer som at Russland invaderer Nord-Norge for å etablere bastionforsvar rundt atomkapasitetene sine på Kola har heldigvis lav sannsynlighet. Men på skalaen fra den dype fred til full krig er det mange alvorlige scenarioer som kan ramme oss.

Næringslivets egne advarsler om russisk kartlegging av rørledninger på norsk sokkel bør være varsko nok.

Norges stridsevne må være åpenbar og uomtvistelig. Det samme gjelder støtten fra Nato. Da er det bare ikke godt nok å legge seg lavere enn det laveste foreslåtte finansieringsnivået fra forrige forsvarssjefs fagmilitære råd, slik Solberg-regjeringen valgte å gjøre.

Samtidig står vi i en krevende økonomisk situasjon. Mange bedrifter går svært bra. Det er i utgangspunktet svært gledelig, men frykten er overoppheting av økonomien; inflasjon og renteheving. Kombinasjonen av flaskehalser i de internasjonale forsyningskjedene, krig, store krisepakker og endret konsum under pandemien gjør at mange er bekymret.

Sagt litt enkelt har vi begrenset med plass i økonomien, og skal vi ha råd til en styrking av forsvar og beredskap – som situasjonen krever – må andre prioriteringer vike.

Med dette bakteppet blir jeg bekymret når jeg leser viseadministrerende direktør Anniken Hauglie i NHO uttale seg til NTB om den økonomiske situasjonen. Hun anbefaler å innføre moms på elbiler og på skadeforsikringer, og å legge vekk flere offentlige prosjekter.

Jeg blir kraftig i stuss over at NHO ikke også peker på egne rekker. Flate momsøkninger og kutt i offentlige utgifter er en streit prioritering, men det er også forslag med en klar interessepolitisk profil. Regningen for dette betales først og fremst av folk flest.

En politikk mot renteøkninger i tospann med satsing på forsvar og beredskap kan ikke unnlate å ta i kapitalbeskatningen.

Økt rente kommer til å ramme norske bedrifter veldig hardt. Det burde heller ikke være interessepolitisk kinkig for NHO å stå i, fordi flere av de eksisterende eller foreslåtte økningene i kapitalbeskatning er beskatning av enkeltpersoner, ikke bedrifter.

Forslag til økninger i formuesskatt, arveavgift, grunnrentebeskatning av oppdrett og vindkraft, samt endringer i beskatningen av tilbakeholdte overskudd, er anbefalt av skatteeksperter. Det vil virke omfordelende i en tid hvor ulikheten øker og dessuten bidra til et mer effektivt skattesystem.

Beskatningen av eierskap er lav i Norge kontra andre land.

At NHO ikke revurderer sitt syn i en så ekstraordinær situasjon som den vi står i, svekker NHO-konferansens budskap om å ta den sikkerhetspolitiske situasjonen på alvor.

Som interessepolitisk aktør er det forståelig at NHO retter fingeren andre steder enn mot seg selv. Som samfunnsaktør burde imidlertid helheten i den økonomiske politikken være tydeligere til stede.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

En politikk mot renteøkninger i tospann med satsing på forsvar og beredskap, kan ikke unnlate å ta i kapitalbeskatningen