Den foreslåtte grunnrenteskatten på havbruk vil etter vår vurdering være i strid med konstitusjonelle regler som forbyr en selektiv beskatning. Skatten vil også være i strid med EØS-rettens bestemmelser om etableringsrett og fri kapitalbevegelse samt det sjømatsektorspesifikke forbudet mot konkurransevridende statsstøtte i EØS-avtalens protokoll 9. Dette fremgår av en utredning vi har utført på vegne av Sjømatbedriftene.
En hovedgrunn til disse konklusjonene er det omfattende bunnfradraget i skatteordningen, som gjør at bare de større selskapene med bredt nasjonalt og internasjonalt eierskap blir rammet av grunnrenteskatten. Dermed får de mindre selskapene som går fri, en betydelig fordel. Dette er i strid med forslaget fra både havbruksskatteutvalget i 2019 og skatteutvalget (NOU 2022:20).
- I strid med konstitusjonelle regler som forbyr selektiv beskatning:
Et vilkår for at en byrde på borgerne skal anses som skatt, er at byrden er allmenn. Det vil si at den må være generell og gjelde for alle skattytere i samme posisjon. I noen grad må man også kunne bake inn et diskrimineringsforbud i kravet om at beskatningen skal være allmenn, blant annet ved at beskatningen ikke skal virke konkurransevridende.
Hjemmelen for å kreve at en skatt skal være allmenn, følger dels av Den europeiske menneskerettskonvensjon EMK og dels av alminnelige skatterettslige prinsipper.
Hvis bestemte rettssubjekter ved enkeltvedtak pålegges en betalingsplikt, utgjør ikke dette skatt. På den annen side er det mulig i en generell skattelov å ha unntak fra skatteplikt så lenge skatten har allmenn karakter.
Finansdepartementets siktemål med bunnfradraget er imidlertid å skjerme 65–70 prosent av de norske havbruksselskapene. Skatten skal særlig ramme de børsnoterte selskapene som har betydelig utenlandsk eierskap. Disse selskapene har også flere hundre tusen norske aksjonærer direkte eller gjennom aksje- og pensjonsfond.
Fordi det først og fremst er de største selskapene med bredt internasjonalt og nasjonalt eierskap som skal omfattes av skatten, mens de hovedsakelig norskeide unoterte skal skjermes, innebærer inngrepet et brudd på grunnleggende skatterettslige prinsipper.
Skatt er en kostnad for selskapene. Skatten vil følgelig påvirke investeringer, og det fremstår som klart at investorene vil få større avkastning ved investering i de selskapene som unntas fra grunnrenteskatt. Dette gjelder desto mer som skattesatsen på de store selskapene vil bli 62 prosent, men 22 prosent på de selskapene som slipper unna grunnrenteskatten på grunn av bunnfradraget.
Bunnfradraget lar seg heller ikke forene med et nøytralt skattesystem.
- Nærmere om den EØS-rettslige vurderingen:
De faktiske omstendigheter og konsekvenser som er beskrevet foran innebærer samtidig at grunnrenteskatten og det foreslåtte bunnfradraget vil være i strid med ovennevnte EØS-rettslige regler.
Forutsatt at nasjonal skattepolitikk ikke er i strid med de fire friheter og statsstøttereglene, er det opp til EØS-statene selv å utforme egen skattepolitikk.
Etablerings- og kapitalbevegelsesfrihetene krever imidlertid at nasjonale skatteregler er utformet slik at de ikke formelt eller faktisk diskriminerer på bakgrunn av eierskapets nasjonalitet. Som redegjort for ovenfor har bunnfradraget langt på vei til formål, og i hvert fall som virkning å ramme foretak med utenlandsk eierskap. Samtidig er det ikke påberopt saklig begrunnelse som kan rettferdiggjøre slik diskriminering.
Etablerings- og kapitalbevegelsesfrihetene kommer til anvendelse på slike nasjonale skatteregler selv om laks, ørret og regnbueørret er varer som faller utenfor EØS-avtalen. Heller ikke Efta-domstolpraksis om «Pediceldoktrinen» står i veien for det.
I tillegg er bunnfradraget innrettet slik at det utgjør selektiv konkurransevridende statsstøtte til fordel for oppdrettsforetakene som slipper grunnrenteskatt. Dette rammes av EØS-avtalens protokoll 9. Dette er en egen sjømatspesifikk protokoll som etablerer folkerettslige forpliktelser for Norge, selv om ikke Esa og Efta-domstolen har håndhevingsmyndighet over den.
I det vesentlige har statsstøttebestemmelsen i protokoll 9 innholdsmessig sammenfall med EØS-avtalens alminnelige statsstøtteregler.
At både skatteutvalget og havbruksskatteutvalget fraråder bunnfradrag illustrerer at det bryter med grunnrenteskatteordningens oppbygning og begrunnelse, hvilket har avgjørende betydning for den statsstøtterettslige selektivitetsvurderingen.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.