I lederen 25. februar konstaterer DN at regjeringspartiene er betenkt over den pågående lakseskatteutredningen og argumenterer med at de bør vente på utredningen de har bestilt, før de konkluderer.

Problemet er at arbeidet med særskatt i havbruksnæringen har kommet skjevt ut fra hoppkanten. Prosessen synes å være utenfor politisk kontroll og styres av byråkratene i Finansdepartementet, som har et hardkjør for å innføre en blåkopi av sin kraftskattemodell.

Allerede 27. april i fjor la regjeringen ut en melding som skisserte i relativt stor detalj hvordan beskatningen skal se ut. Lite å gjøre da for utvalget som ble oppnevnt 7. september. Malen som trekkes opp for utvalget er på flere punkter i konflikt med bestillingen til utvalget, gitt av Stortinget 7. september.

Opposisjonen har kritisert sammensetningen av utvalget. Det bryter med Stortingets krav om partssammensetning, blant annet ingen representasjon fra produksjonsleddet som skal betale skatten.

Forumet som skal rådgi utvalget, der næringsaktører er representert, kan fremstå som et spill for galleriet. I siste forumsmøte ble medlemmene i snitt tildelt cirka fem minutters taletid.

Kraftskattemodellen som Finansdepartementet styrer mot, er også oppe til utredning. I mandatet bes utvalget spesielt om å vurdere uheldige vridninger som er konstatert i kraftbransjen. Samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter er ikke lønnsomme for selskapene og blir ikke realisert.

Det ville vært normalt å vente på konklusjon i denne utredningen før man kopierer et feilslått skattesystem, der samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer innen grønn energi ikke blir vedtatt.

DN skriver at hovedmålet med en grunnrenteskatt ikke er å skape vekst, men å høste inn en ekstraordinær avkastning til fellesskapet. Spørsmålet er om en særskattemodell som kveler investeringer og innovasjon er i tråd med politikernes ønsker: «Beskatningen må innrettes slik at næringen har et godt grunnlag for kunnskapsutvikling, innovasjon, investeringer og bærekraftig vekst.»

DN deler bekymringen at fremveksten av landbasert oppdrett øker trusselen om utflytting. Problemet er at Finansdepartementet vil benytte samme teoretiske modell for havbruk, kraftproduksjon, petroleum og villfisk, og den ser vekk fra at bedrifter kan flytte utenlands.

Den har også en grunnleggende forutsetning om bedriftenes investeringer som ikke stemmer med virkeligheten, nemlig at bedrifter synes det er likegyldig om de får skattemessige avskrivninger i dag eller om tyve år.

Vi har regnet på investeringsprosjekter innen havbruk for å vurdere hvordan Finansdepartementets foretrukne skattemodell vil virke. Vi finner at prosjekter som er lønnsomme før skatt ikke blir lønnsomme etter skatt. Dette hemmer både vekst, skatteinntekter, verdiskaping, og sysselsetting langs kysten.

Finansdepartementet gjør ikke slike realistiske beregninger, de er teoribasert.

Det er derfor god grunn til å være bekymret for at lakseskatten er på avveier, og en økende bekymring og uro i regjeringspartiene er forståelig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Arthur Buchardt har bygget verdens høyeste hus i tre: – Dette her er ikke for pyser
03:52
Publisert: