Denne uken ble det enighet om statsbudsjettet for 2022. Den reflekterer tydelig et nytt politisk flertall i landet. Skattenivået går opp, med en omfordelende profil: Alle med inntekt under 643.000 får lavere skatt, mens den øker for de fleste andre. Kutt i velferdsordninger reverseres og flere utvides.
Kort oppsummert får vi en styrket universell velferdsstat finansiert av fellesskapet basert på et prinsipp om at den som har mest bidrar mest.
Problemet er bare at noen slipper unna denne omleggingen. En fersk SSB-studie, dekket gjennom flere nyhetssaker i DN, viser at det norske skattesystemet er regressivt i toppen: Den rikeste tusendelen av nordmenn betalte i 2018 under halvparten av det en sykepleier eller lærer for hver tjente tusenlapp.
Studien viser også at den norske ulikheten er 36 prosent høyere enn vi tror, og at den også vokser raskere.
Beregningene inkluderer tilbakeholdt overskudd i selskaper. Eierskap i selskaper gir store kapitalinntekter, som igjen øker formuen. Slik ruller snøballen raskere og raskere.
Spenningsforholdet mellom kapital og arbeid har opptatt økonomer i flere hundre år. Adam Smith, David Ricardo og Karl Marx satte alle søkelys på fordelingen mellom kapital – eiere – og arbeid – arbeidere – i samfunnet – den såkalte funksjonelle inntektsfordelingen.
Thomas Piketty har vist hvordan kapital siden 1970-tallet har tatt en økende del av nasjonalinntekten på bekostning av arbeid. Også i Norge er forholdet mellom arbeid og kapital kraftig forrykket de siste 30 årene, i favør av kapitaleierne.
Siden kapital er mer konsentrert enn arbeidsinntekt, blir fordelingen av inntekt mellom personer følgelig mer ulik, slik blant annet en OECD-studie har vist.
Det er selvsagt mange gode grunner til at folk med høye lønninger kan bidra mer til fellesskapet. Men der beskatningen av lønnsinntekter allerede er progressiv, favoriseres eierinntekter i skattesystemet i dag. Slik SSB-studien viser, er det opphopningen av slike inntekter blant den rikeste prosenten som er den største ulikhetsdriveren i Norge.
Hvis regjeringen ønsker å bremse utviklingen, trengs derfor politikk som skaper en mer rettferdig balanse mellom kapital og arbeid. Spesielt viktig er dette fordi skattene som regjeringen øker nå, i stor grad går til å finansiere vår felles velferd, med et system basert på universelle ordninger. Det krever lite byråkrati, gir incentiver til arbeid og forhindrer at folk blir stående med luen med hånden.
Oppslutningen om et slikt system forutsetter imidlertid også en rettferdig samfunnskontrakt – der de som har mest faktisk bidrar mest til finansieringen av velferdsordningene våre.
I Hurdalsplattformen skriver den nye regjeringen at formuesskatten skal gjøres mer rettferdig. De tar noen skritt i det nye budsjettet, men det er fremdeles en vei å gå.
I Norge skattlegges ulike former for eiendom langt lavere enn andre OECD-land. I Hurdalsplattformen står det også at regjeringen vil se utrede tiltak for å unngå utilsiktede tilpasninger til den såkalte aksjonærmodellen og fritaksmetoden, som har gjort holdingselskaper til en skattefri mellomstasjon mellom bedrifter eid av landets rikeste og deres egne personlige bankkontoer.
Beregninger antyder at dette medfører inntil 80 milliarder i skattefrie inntekter årlig. Det bør følges opp, og er hverken spesielt radikalt eller uansvarlig.
Selv demokratene i USA planlegger å skattlegge tilbakeholdt overskudd i amerikanske bedrifter, for å sikre at de aller rikeste i samfunnet bidrar mer.
Regjeringen har sjansen til å få dette grundig analysert nå. Rett før Solberg-regjeringen måtte takke for seg, satte den ned et nytt skatteutvalg, som skal gjennomgå hele skattesystemet. Omfordeling og ulikhet er nevnt langt ned i mandatet og på en måte som gir inntrykk av at det er en liten kuriositet ved skattesystemet, og ikke et bærende prinsipp for det.
Utvalget bør få i oppgave å se formue og inntekt i sammenheng. Det innebærer å ikke bare vurdere den personlige inntektsfordelingen, men også den funksjonelle.
Skal vi utvikle et mer rettferdig og bærekraftig samfunn, må vi sørge for at alle bidrar.
Mer omfordeling mellom norske lønnsmottagere løser ikke ulikhetsproblemet.
Selv demokratene i USA planlegger å skattlegge tilbakeholdt overskudd i amerikanske bedrifter
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.