Det moderne norske skattesystemet med relativt lav og flat skatt på kapitalinntekter ble innført med skattereformen i 1992. Da var tanken at systemet også burde inneholde supplerende skatter som sørger for at progressiviteten i skattesystemet opprettholdes. Ved et progressivt skattesystem betaler de rike forholdsvis mer i skatt enn de mindre rike.

Arveavgift og formuesskatt er to former for skatt på formue som kan supplere inntektsskattens fordelingseffekter i innhentingen av skatteinntekter. Men disse elementene i skattesystemet er under press.

Fra 2014 ble arveavgiften borte, og det har også vært diskutert om formuesskatten bør avvikles. Er egenskapene til formuesskatten så uheldige at denne skatten også bør bort?

Som regel er det slik at de rike både har høy formue og høy inntekt, men når vi ser nærmere på hvordan formuesskatten fordeler seg på inntekt, trer et særskilt mønster frem. Mens inntektsskatten er progressiv, altså at gjennomsnittsskatten øker med inntekt, er fordelingsprofilen til formuesskatten noe annerledes. Som for inntektsskatten er det folk med høy inntekt som også betaler mest formuesskatt. Men det som særlig skiller fordelingen av formuesskatt fra fordelingen av inntektsskatt, er at det er mange med lav inntekt som betaler formuesskatt.

Vi finner at personene med de ti prosent laveste årlige inntektene betaler i gjennomsnitt en nesten like høy andel av bruttoinntekten sin i formuesskatt som de ti prosent rikeste.

I gruppen som har lav inntekt og som betaler formuesskatt, finner vi både pensjonister, næringsdrivende og lønnstagere.

En viktig årsak til at personene har lav inntekt, er «realisasjonstap», for eksempel fra tap i aksjemarkedet. Med andre ord kan personer ha lav inntekt på grunn av «et dårlig år», men samtidig betale formuesskatt.

Senest så vi at denne spesielle fordelingsprofilen til formuesskatten påvirket resultatene da vi skulle vurdere utviklingen i omfordeling under seks år med Solberg-regjeringen, fra 2013 til 2019. Vi finner at skattesystemet er mindre omfordelende 2019 enn det som følger av om en hadde beholdt 2013-skattesystemet i 2019, men effekten er svært moderat.

Tidligere har vi konkludert med at den rødgrønne regjeringen gjorde personskattesystemet mer omfordelende i løpet av sin regjeringsperiode (2005-2013). Konklusjonen nå er med andre ord at Solberg-regjeringen bare i mindre grad har svekket omfordelingen.

At svekkelsen av skattesystemets omfordelende effekt er så vidt moderat, kan synes å være litt overraskende, særlig fordi reduksjon i formuesskatten har vært viktig i det som omtales som «skatteomleggingen 2013-2019». Skattesatsen er redusert fra 1,1 til 0,85 prosent, og bunnfradraget er blitt økt fra 870.000 kroner til 1,5 millioner kroner.

Men en viktig forklaring på at skattesystemet omfordelende effekt er relativt lite påvirket, er nettopp at vi finner mange personer med lav inntekt som betaler formuesskatt, og også de har hatt fordel av lettelsene.

Reduksjonen i formuesskatten har ikke bare medført skattelettelser for folk med høy inntekt, men også for noen med svært lave inntekter.

Formuesskatt kan føre til at folk foretar lite gunstige beslutninger og på den måten bidrar til lavere samfunnsøkonomisk effektivitet. Sagt på en annen måte: Formuesskatten kan bidra at «kaken» til fordeling blir mindre. Vi er i et prosjekt i regi av Norges forskningsråd i gang med å undersøke nærmere hvilke effekter formuesskatten har på sparing, investeringer og arbeid.

Les kronikken fra forskeren som rister på hodet av Asheims uttalelser: Mot bedre vitende? dn+

Dersom det viser at den økonomiske effektiviteten er skadelidende av at formuene beskattes på denne måten, er det en viktig innvending mot denne formen for beskatning.

Men gunstige fordelingsegenskaper kan veie opp for tap i økonomisk effektivitet. Det er i dette perspektivet at det er problematisk at mange med lav inntekt betaler formuesskatt. Det kan reises tvil om skatten virker etter hensikten.

Dette var utgangspunktet for at vi har sett nærmere på formuesskattens fordelingsegenskaper. I en artikkel som kommer i tidsskriftet Scandinavian Journal of Economics, finner vi imidlertid støtte for at personer med lav inntekt som betaler formuesskatt, bør ha relativt god skatteevne.

Vi har undersøkt fordelingsprofilen til formuesskatten når vi tar hensyn til at folk inngår i familier. Selv om én har lav inntekt, kan andre i familien ha høy inntekt.

Videre har vi beregnet inntektene til norske skattebetalere over lengre tidsperioder, inkludert over hele livsløpet, og sett hvordan formuesskatten fordeler seg på denne type inntekter. Til slutt har vi beregnet hvordan formuesskatten fordeler seg på inntektene til hele familiedynastiet, det vil si når vi tar hensyn til forventet arv eller ved å slå sammen inntektene til flere generasjoner.

Hovedresultatet er at når en ser formuesskatten i forhold til familiens inntekt over livsløpet, fremstår formuesskatten som en skatt som i stor grad betales av dem med høy inntekt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.