Det er mange utfordringer med formuesskatten, og professor Ole Gjems-Onstad peker på noen av dem i sitt innlegg i DN 22. juli. Kapital kan flyttes på, og eiere er mobile. Heldigvis er det mange som blir i Norge, og fortsetter å investere i norske virksomheter og arbeidsplasser.

Agenda-rådgiver Hannah Gitmark skriver 24. juli at det må «være lov til å mene at de som gjør suksess, skal bidra tilbake til det samfunnet som gjorde suksessen mulig». Det tror jeg ingen er uenig i. Det er ikke uten grunn at de ti prosent rikeste betaler nesten førti prosent av de totale skatteinntektene i landet. Formuesskatten utgjør en svært liten andel av denne omfordelingen, men den har en rekke andre uheldige virkninger.

En av virkningene er at den i praksis favoriserer de som allerede har oppnådd suksess. Gitmark viser til en NHH-studie fra 2015 som viser at flertallet av selskapene på DNs gaselle-oversikt ikke betalte formuesskatt – ergo kan den ikke være et stort problem. Små gründer-virksomheter har ikke et problem med formuesskatten, men i det de skal vokse seg større oppstår problemet.

Det siste halve året har jeg besøkt en rekke bedrifter innen digitalisering. Mange av dem har det til felles at de må skalere virksomheten før de kan begynne å tenke på å tjene penger. Med skala kommer verdi og dermed formuesskatt, men uten overskudd finnes det ikke likviditet til å betale utbytte for å sette eierne i stand til å betale skatten. Dermed begynner prosessen med å vanne ut gründeren, og kanskje også bli kjøpt opp av selskaper eller investorer fra inn- og utland som allerede har lykkes.

Les også dette innlegget fra Ole Gjems-Onstad: Norge har verdens hardeste formuesskatt

Vi har noen fantastiske industrilokomotiv i norsk næringsliv – med Hydro, Equinor, Yara, Telenor og Kongsberggruppen som eksempler. Men målet må være å legge grunnlaget for de nye, store suksessene – og bidra til at de gode ideene eies og realiseres fra Norge. Selskaper som Spotify, Tesla, Uber og mange andre som klassifiseres som teknologiselskaper, har det til felles at de er verdt ekstremt mye – men at de har valgt rask vekst foran kortsiktig overskudd.

De har også det til felles at de på grunn av manglende evne til å betale utbytte ikke kan være eiet av personer bosatt i Norge – med mindre eierne allerede er svært rike og har betydelig inntjening fra annen næringsvirksomhet. Svenskene har lykkes fantastisk mye bedre enn Norge med å fostre såkalte «enhjørninger», altså teknologiselskaper som er verdt mer enn én milliard dollar. Det kan ikke være noen tvil om at det vil bli krevende for gründere å være med på en reise mot enhjørningstatus hvis den norske formuesskatten økes i årene fremover.

Det kan ikke være noen tvil om at det vil bli krevende for gründere å være med på en reise mot enhjørningstatus hvis den norske formuesskatten økes i årene fremover

Å skape suksesser krever mot til å ta stor risiko. Det å belåne hus og hjem for å betale skatt på noe som kanskje aldri lykkes, vil for mange være et uoverstigelig hinder. Da er veien til salg av virksomheten – og gjerne ut av landet – veldig kort.

Det er bred enighet om at vi ønsker å legge til rette for gründere og oppstartsselskaper i Norge. Det vil gi norsk økonomi flere ben å stå på, men samtidig vil det bidra til økt innovasjonsgrad i det norske samfunnet. Dette er en av grunnene til at jeg, i den nye digitaliseringsstrategien for offentlig sektor, har foreslått et eget program for oppstartsselskaper som ønsker å levere varer og tjenester til offentlig sektor. Å få det offentlige som referansekunde vil for mange ha stor betydning for selskapets videre vekst og utvikling.

Vi har sett en fantastisk utvikling innenfor oppstartsmiljøene i Norge de siste årene. Stadig flere byer og tettsteder legger til rette for det nye næringslivet, i samarbeid med akademia og investormiljøer.

Skal vi lykkes med å ta steget fra gründervirksomhet til etablerte suksessbedrifter, må vi erkjenne at formuesskatten spiller en rolle.

Formuesskattens forsvarere vil hevde at dersom skatten fjernes risikerer vi at enkelte rike mennesker blir nullskattytere. Null i skatt forutsetter null i inntekt. Regjeringens omlegging av formuesskatten har vært fornuftig fordi redusert formuesskatt på arbeidende kapital er ledsaget av økt utbytteskatt.

Dersom pengene forblir i arbeid, investeres i nye virksomheter og nye arbeidsplasser, betaler man mindre formuesskatt. Dersom pengene hentes ut for å finansiere privat forbruk, må man betale betydelig mer enn før. Utfordringen for gründere på vei opp er selvsagt at formuesskatt også må betales av beskattede midler.

Dersom de rødgrønne kommer til makten vil de reversere lettelsene – men beholde økningen i utbytteskatten. Det blir en dobbel smell – og ganske sikkert være svært negativt for våre ambisjoner om å bygge det nye digitale næringslivet i Norge.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.