Da regjeringen la frem til sitt forslag til grunnrentebeskatning på havbruk 28. september falt sjømatindeksen på Oslo Børs med cirka 21 prosent. En mer transparent og beregnelig prosess kunne hindret det store fallet og utenlandske investorers flukt.
Det norske kapitalmarkedet har utviklet seg til å bli internasjonalt. Det har tatt tid å bygge opp interessen og tilliten fra internasjonale investorer til det norske kapitalmarkedet. Det har vært flere utforfordringer underveis, hvorav to er relatert til den norske stat.
I lang tid har staten utgjort en stor eier på Oslo Børs med dominerende eierposter i for eksempel Equinor, Telenor og DNB. Staten kunne tidligere oppfattes som en umoden og mindre profesjonell eier. Politikk og eierskap ble blandet sammen, og det var ett av flere forhold som skremte vekk utenlandske investorer fra Oslo Børs.
Det norske kapitalmarkedet vært igjennom en profesjonalisering, og det samme gjelder staten, som i dag er en forutsigbar og profesjonell eier. Den utøver sitt eierskap gjennom styre og generalforsamling, og er åpen om sin eierskapsstrategi gjennom eierskapsmeldingen.
Den andre utfordringen knyttet til staten har vært at norske selskapers rammevilkår tidligere kunne fremstå som uberegnelige. Det har vært en engstelse for at brå endringer kunne besluttes over natten. Gode rammebetingelser, og ikke minst forutsigbarhet ved endring av disse, er viktig for enhver virksomhet. Det samme gjelder for investorene som går inn med kapital i bedriftene.
Også her har staten utviklet seg til å bli tydelig og transparent. Ved betydningsfulle endringer av rammevilkår gjøres dette nå gjennom grundige og brede prosesser med utredning, høring og deretter implementering. Endring av reglene for selskapsbeskatning er et typisk eksempel.
Trygghet for gode prosesser har bidratt til at stadig flere utenlandske investorer har funnet veien til Oslo Børs og norske selskaper. Dette har vært helt avgjørende for den sterke utviklingen vi har sett i sentrale norske næringer.
Det vi opplevde 28. september var et eksempel på det motsatte. I løpet av et par timer falt sjømatindeksen på Oslo Børs med nesten 25 prosent. Aksjeprisen til sjømatselskapene raste når mange investorer solgte unna aksjene de satt på. Etter et par timer var et verdifall på rundt 57 milliarder kroner en realitet.
Et så stort fall i hovedindeksen, eller våre sektorindekser, har vi sjelden opplevet. Hverken ved terrorangrepet på World Trade Center i 2001, finanskrisen og Lehman Brothers-konkursen i 2008, oljeprisfallet i 2014, utbruddet av koronapandemien i 2020 eller ved Russlands invasjon av Ukraina tidligere i år så vi fall på denne størrelsen.
Historisk vet vi at spesielt utenlandske investorer er raske med å selge seg ned på Oslo Børs når kriser inntreffer og situasjonen blir usikker og uoversiktlig. Slik flukt er ikke bare en utfordring for næringen den rammer, men vil skape en generell usikkerhet knyttet opp mot det norske kapitalmarkedet.
Utenlandske fond, pensjonskasser og andre industrielle investorer vil tenke seg lenge og nøye om før de returnerer til det norske kapitalmarkedet. Dette har med andre ord ikke bare betydning for sjømatnæringen, men også øvrige næringer som er avhengig av internasjonal kapital.
Oslo Børs tar ikke stilling til om grunnrentebeskatning for sjømatsektoren er bra eller dårlig. Det ligger utenfor hva børsen skal mene noe om. Vi har også forståelse for at rammevilkår kan trenge fornyelse og endring. Likevel anser vi oss forpliktet til å reagere på forhold som kan ha negativ betydning for et velfungerende kapitalmarked i Norge.
Forutsigbarhet er viktig for selskapene og investorene. Selv om forslaget om grunnrentebeskatning skulle på høring, kom likevel skatteendringen som en stor overraskelse på kapitalmarkedet. Det kunne vært unngått med en tydeligere prosess, etter samme form som vi har sett ved tidligere rammevilkårsendringer.
Vi håper derfor at den profesjonalitet staten har opparbeidet seg som eier og premisstyrer for det norske kapitalmarkedet opprettholdes, og at vi uavhengig av hvem som sitter i regjering, har dette i mente fremover.
Utenlandske fond, pensjonskasser og andre industrielle investorer vil tenke seg lenge og nøye om før de returnerer til det norske kapitalmarkedet
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.