Når utgangspunktet er som galest, blir resultatet orginalest, skriver Ibsen.
Både Kari Elisabeth Kaski (SV) og Jan Christian Vestre (Ap) har i DN nylig hevdet at formuesskatten er lavere i dag «enn i 2013» (Kaski 16. mars) og «lavere enn da Rikke Lind var statssekretær i Næringsdepartementet», altså i 2007-2012 (Vestre 12. mars).
De er fullstendig på bærtur. Formuesskatten er faktisk mer enn doblet siden da.
De tenker trolig på at formuesskattesatsene ikke er vesentlig skjerpet, men ser bort fra at formuesgrunnlaget er kraftig utvidet fordi verdsettelsesrabattene i stor grad er fjernet.
Fasiten er uansett klar:
- I tidsperioden 2007 til 2013 var årlig innbetalt formuesskatt mellom 12 og 14 milliarder kroner.
- I 2022 og 2023 vil den ifølge statsbudsjettet være 27 til 29 milliarder kroner, etter en kraftig skjerpelse under Ap-/Sp-regjeringen fra og med 2022.
Om Kaski og Vestre ikke kan lese tall, eller om de med vilje prøver å tilsløre fakta, vet jeg ikke. Uryddig argumentasjon er det uansett.
SV, Ap og Sp snakker mye om behovet for omfordeling via formuesskatten, men glemmer at den største omfordelingen finner sted ved at utlendinger ikke betaler formueskatt, mens nordmenn gjør det.
Formuesskatten favoriserer utenlandsk eierskap på bekostning av norsk eierskap. Man kan bli fortvilet av mindre.
Det er fortjenestefullt at Ola Borten Moe kjemper for at norsk næringsliv skal få en mer bærekraftig beskatning. Det er bedre enn mantraet «nå skal vi ta de rike», spesielt fordi man kun evner å få tatt de norske blant dem.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.