Under overskriften «En utredning som skremmer NHO» går Arbeiderpartiets Hadia Tajik på en ganske tendensiøs måte i rette med mitt DN-innlegg onsdag. Tajik hevder nokså direkte at NHO synes det er greit med de ekspertutvalg som er satt ned av Høyre, men ugreit om Arbeiderpartiet skulle gjøre det samme.

Dette er selvfølgelig uriktig, og jeg kan ikke forstå at Tajik tror vi mener dette.

Øystein Dørum
Øystein Dørum (Foto: Gunnar Lier)

Mitt hovedpoeng var at skattesystemet er en helhet, og at eventuelle endringer derfor må ses i en sammenheng. Det vil Torvik-utvalget gjøre. Derfor støttet også jeg, som medlem i 2025-utvalget, nedsettelse av et slikt ekspertutvalg.

Slik Tajik ble gjengitt i tirsdagens DN-intervju, virket det som om hun ønsket en separat gjennomgang av fritaksmetoden og «ta tak i det raskt». Dersom hun med det egentlig mente en vurdering innenfor rammen av en helhetlig gjennomgang – som for eksempel Torvik-utvalget er bedt om – er det betryggende. At Tajik ønsker et skattesystem som er forutsigbart og bidrar til at kapitalen havner der den kaster mest av seg, peker i hvert fall hen mot en slik helhetlig og kunnskapsbasert utforming av skattesystemet. Og det er bra.

At Tajik hevder at Torvik-utvalget er oppnevnt av Høyre og «høyreregjeringen», må skyldes en glipp. Det er regjeringen som har nedsatt utvalget, ikke Høyre.

I tråd med lang og god praksis består ekspertutvalget av politisk uavhengige jurister og økonomer, de fleste akademikere. Det er ikke Høyre som skal vurdere skattesystemet, men våre beste fagfolk. Slik bør det også være.

Så til fordelingsspørsmålet. Tajik viser her til vurderingene rundt økonomiske ulikheter i Næringslivets perspektivmelding fra 2018. Jeg skrev dette kapitlet, og jeg ville hatt omtrent de samme vurderingene i dag. I de foredrag jeg holder, står også fordelingsspørsmålet sentralt.

For eksempel vil håndteringen av klimautfordringene også måtte handle om fordeling.

Koronakrisen har trolig forsterket ulikhetene

Når Tajik hevder at jeg «helst vil se en annen vei» i møte med fakta om inntekts- og formuesfordeling, kjenner hun mitt forhold til tall og statistikk svært dårlig. Jeg digger statistikk. Fakta hjelper oss i å finne gode løsninger.

Det meste tyder på at inntekts- og formuesforskjellene har økt de siste tiårene, mye i noen land rundt oss, mindre her hjemme. Koronakrisen har trolig forsterket ulikhetene. Men selv om NHO skal og må forstå mulige virkninger av dette, så skal NHO selvfølgelig aldri ha noen egne mål for inntektsfordelingen.

Hvordan fordelingen skal være, er et politisk spørsmål, som folket må få avgjøre gjennom hvilke partier de stemmer på.

Tajik knytter i innlegget spørsmålet om fordeling ensidig til formuesskatten. Det er liten tvil om at formuesskatten isolert sett virker omfordelende. Men Tajik vet utmerket godt at inntektsfordelingen handler om mye mer enn det.

Fordelingen påvirkes blant annet av skattesystemet i bredt, av overføringer – som betyr mer for fordelingen enn skatt – av utdannelsessystemet, lønnsdannelsen, innvandring og – kanskje mer enn noe annet – om folk har en god jobb å gå til.

To av tre jobber i private bedrifter. Skal bedriftene vokse og ansette flere har rammevilkårene, herunder skattesystemets utforming, stor betydning.

Om dette trenger vi kunnskap. Den skremmer ikke.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.