Hadia Tajik, finanspolitisk talsperson og nestleder i Arbeiderpartiet, kommenterte min kritikk av SSBs nye inntektsmål med tittelen «Ulikheten og Banouns lek med ord». Hun hevder at jeg forsøker «å trekke faglig arbeid fra uavhengig institusjoner i tvil, uten å gå skikkelig i rette med substansen, men heller forsøke å redusere betydningen til de som har gjort jobben». Det stemmer ikke.
I mitt innlegg gikk jeg i rette med substansen av SSB-forfatternes nye modell. Jeg påpekte det som burde være åpenbart – i hvert fall for en stortingspolitiker som har vært med å fatte lovene – nemlig at det både privatrettslig, selskapsrettslig, skatterettslig, strafferettslig og økonomisk er et grunnleggende skille mellom egne og andres midler og mellom eier og selskap.
Tajiks svar på min kritikk gjør at det er uklart hva Tajiks vet og ikke vet. Antagelig vet hun hva forskjellene er, men vil ikke vite. Og i hvert fall vil hun ikke at velgerne skal vite.
Tajik stiller retorisk spørsmålet: «Hvem eier så verdien av en aksje, om det ikke er aksjeeieren». Det er overraskende at hun finner behov for å stille dette spørsmålet. Alle vet at det er aksjeeieren som eier aksjene og verdien av en aksje. Ingen har heller påstått noe annet. Hele samfunnet og rettssystemet bygger også på dette. Aksjonæren kan selge aksjene eller pantsette dem. Dersom selskapet deler ut utbytte, er det aksjonærene som mottar avkastningen av aksjene.
At aksjonæren eier verdien av aksjene, er også grunnen til at aksjeeieren årlig formuesbeskattes for verdien av aksjene.
Noe helt annet er spørsmålet hun ikke ønsker å stille, nemlig «hvem eier inntektene i et selskap, om ikke selskapet selv». Jeg vil håpe Tajik også vet svaret på dette spørsmålet, men for å være sikker kan jeg gi svaret her: Det er selskapet som eier inntekten.
Tajik har vært med å vedta at aksjonærer som behandler selskapets inntekter som sine egne, blir sendt seks år i fengsel og mister retten til å drive næringsvirksomhet. Både rettslig og økonomisk er det et strengt skille.
Så lenge selskapet har forsvarlig egenkapital, kan eier beslutte utdeling av overskudd, men gjør ikke eier det, står eier sist i køen når selskapet investerer midlene i virksomheten. Utgifter til driftsmidler, husleie, ansatte, kreditorer med videre kommer da først, og hvorvidt det senere år vil være grunnlag for utdeling er uvisst. Koronakrisen har vist oss at det som lå i selskapet i fjor, kan være revet bort over natten. Det er først ved utdeling av inntekt aksjonæren blir eier av inntekten. Og da blir aksjonæren utbyttebeskattet for inntekten.
Det kan selvfølgelig være interessant å se på samlet beskatning av selskap og aksjonær. Et bredt politisk flertall har vedtatt reglene som skal motivere eiere av selskaper til å la beskattet driftsoverskudd bli i selskapssfæren og reinvesterer dem til ny virksomhet for å skape vekst og arbeidsplasser, i stedet for at eierne tar midlene ut til eget forbruk. Sett under ett har lovgiver bestemt at det samlet skal være om lag 47 prosent beskatning dersom all inntekt som opptjenes i selskapet deles ut til aksjonæren (22 prosent i selskapet og 32 prosent ved utdeling). I tillegg kommer formuesskatten.
Det er derfor bevisst villedende når Tajik i sin reklamefilm på Facebook «om formuer og smågodt» sitter med en mengde små gule og rosa marshmallows som hun pedagogisk deler inn i to grupper, og ser velgerne troskyldig og dypt inn i øynene og proklamerer at de 0,01 prosent rikeste har seks prosent av inntekten, og de rikeste betaler 11–12 prosent skatt, mens vanlig arbeidere betaler 22 prosent. Tajik unnslår å opplyse om at dette ikke er de rikestes egne inntekter, men selskapenes inntekter. Hun unnlater også å opplyse om at dersom de rikeste mottar noen av selskapenes inntekter så påløper det 32 prosent utbytteskatt.
Hun unnlater å opplyse om disse forholdene fordi hun ikke vil at velgerne skal vite. Politikken skal polariseres.
I reklamefilmen sier Tajik at det er et stort gap mellom de aller rikeste og «alle oss andre». Noe som blir stående ubesvart er hvorfor Tajik ikke regner på samme måte når det gjelder sin egen stortingspensjon.
Hvorfor faller hun inn i gruppen «alle oss andre» og ikke i kategorien av folk som blir tilordnet hypotetisk inntekt?
Jeg vet svaret, og det vet Tajik også: Fordi hun ikke har fått utbetalt pensjon, er den ikke hennes inntekt ennå. Men i motsetning til aksjonærer som ikke vet om selskapene i fremtiden vil være i stand til å dele ut utbytte, så er hun garantert uttak av pensjon fra hun er 62 år. Og hun slipper formuesbeskatning av pensjonsformuen.
Alle er like, men noen er likere enn andre.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.