Skatteskjevheter og norske jobber

Dagens Næringsliv har hatt en interessant debatt gående om skattesystemet og sysselsettingseffekter. Den bør også inkludere de utfordringer som norskeide bedrifter møter i skattekonkurransen med utenlandskeide bedrifter. At disse utfordringene er reelle, viser følgende eksempel.

Tallene er hentet fra to selskaper i samme bransje. Det ene er norskeid, det andre var også norskeid, men ble i 2015 kjøpt opp av et internasjonalt konsern.

Ser man på regnskapet og skattebetalingene økte den samlede selskapsskatten for det norskeide selskapet i perioden 2013 til 2014 (to år) til perioden 2015-2018 (fire år) fra 20 millioner kroner til 30 millioner.

Det internasjonalt eide selskapet reduserte på sin side i de samme perioder sine samlede selskapsskatter fra 44 millioner kroner til 11 millioner.

Årsaken er følgende: Det utenlandske selskapet kjøper mange varer fra sine utenlandske søsterselskaper. Det synes som om disse priser sine leveranser ganske høyt i forhold til de tilsvarende varer som det norskeide selskapet kjøper. Dermed reduseres overskuddet for det internasjonalt eide selskapet. I realiteten flytter det internasjonalt eide selskapet overskudd fra Norge til utlandet, såkalt «profit shifting», og da gjerne til land med lavere selskapsskatt.

Det internasjonalt eide selskapet kan også legge sin kontantbeholdning inn i et konsernkontosystem som gjør at det nærmest ikke får renteinntekter. Det norskeide selskapet kan ikke gjøre dette. Det har derfor renteinntekter som det må skatte av.

Til sist kan mor- og søsterselskapene til det internasjonalt eide selskapet fakturere det norske selskapet for konserntjenester. Det har ikke det norskeide selskapet anledning til. Disse kostnadene gjør at det internasjonalt eide selskapet reduserer sine skattemessige overskudd.

Alt i alt kan det internasjonalt eide selskapet redusere sin skatteregning på en måte som det norskeide selskapet ikke kan gjøre.

I utgangspunktet åpner regelverket for å gjennomskjære slike skjevheter, men regelverket er vanskelig å håndheve, og avdelingene i skatteetaten kan nok trenge flere ansatte for å være i stand til å gjennomføre det nødvendige kontrollarbeid.

Det er bare å håpe at myndighetene fortsetter og intensiverer arbeidet med å jevne ut slike skattemessige skjevheter før store deler av det norskeide næringsliv er solgt til utlandet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.