Ikke bare kommer næringslivstoppen Inge. K. Hansen med sterke beskyldninger mot regjering og storting i DN 26. oktober (innlegget «Urovekkende dårlig næringslivsforståelse»), men i tillegg velger han å angripe mange av de mest utsatte blant oss gjennom følgende kommentar: « … hele 700.000 personer står utenfor arbeidslivet fordi de offentlige støtteordningene i Norge er så gunstige. Altfor mange av disse har rett og slett ikke behov for å jobbe».
La meg ta for meg tre påstander fra Hansen som er grunnleggende feil:
Utbruddet fra Hansen er en reaksjon på at regjeringen har presentert et sterkt omfordelende og stramt budsjett. Han irriterer seg over at deler av næringslivet må bidra mer, mens grunnleggende velferdstjenester skjermes. Det viktigste med årets budsjett er å skape trygghet gjennom å redusere presset på prisene.
Av historisk erfaring vet vi at høy prisvekst over tid rammer næringslivet hardt, og at det på sikt kan føre til stor arbeidsledighet.
Det blir derfor grunnleggende feil når Hansen påstår at regjeringen har grunnleggende dårlig næringslivsforståelse.
Et stramt budsjett – det reduserer oljepengebruken med over 18 milliarder kroner – demper presset på prisene, som igjen gjør det mindre sannsynlig med vesentlig høyere rente.
Norsk næringsliv har i underkant av 1000 milliarder kroner i netto lånegjeld. Hvis renten blir to prosentpoeng høyere enn Norges Banks rentebane legger opp til, vil norske bedrifter bli påført en ekstra kostnad på 20 milliarder kroner. Gjennom å presentere et stramt, men rettferdig budsjett viser regjeringen god næringslivsforståelse.
Det blir også feil når Hansen fremstiller det som om det i budsjettet er store generelle skatteøkninger for norsk næringsliv. Vi øker i all hovedsak skattene for to sektorer som i dag har superprofitt: Kraftbransjen og de store havbruksselskapene.
Hansen mener også at disse skatteendringene ikke er godt utredet. I Norge har vi hatt grunnrenteskatt siden 1975. For øvrig en skatt som har vist seg å fungere svært bra, og på ingen måte hindret en positiv utvikling i disse næringene. Når det gjelder grunnrenteskatt på havbruk har denne vært gjenstand for en egen offentlig utredning, og diskutert høylytt siden 2019.
For det tredje blir det feil når Hansen påstår at vi i et stramt budsjett skjermer offentlig sektor. Vi skjermer grunnleggende velferdstjenester, men hvis du tar deg tid og leser budsjettet ser du at den offentlige andel av brutto nasjonalprodukt går ned fra 2022 til 2023, og er nå på om lag samme nivå som før pandemien.
Når Hansen velger å komme med sterke beskyldninger mot regjering og storting burde han først ha lest budsjettet. Spesielt pinlig blir det når han i samme slenger angriper alle de som av ulike årsaker ikke er en del av arbeidslivet. Både regjeringen og Stortinget jobber hver dag med å få flere av disse i arbeid.
Å komme med en generell beskyldning om at disse ikke jobber fordi de ikke gidder, er både usaklig og å sparke nedover.
Det burde Hansen holde seg for god til.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
… en generell beskyldning om at disse ikke jobber fordi de ikke gidder, er både usaklig og å sparke nedover