Fritaksmetoden er en samlebetegnelse på reglene som «i stor grad frita[r] for skatt på aksjeutbytte og for gevinst ved realisasjon av aksjer, andeler» (Skatte-ABC).

Ett av vilkårene for fritaksmetoden er at investeringen skjer i et såkalt EØS-selskap. Ofte er det rett frem å avgjøre om et det er et EØS-selskap, men for noen investeringer er dette en øvelse forbeholdt spesielt interesserte.

Det innebærer blant annet en vurdering av «den utenlandske enhetens selskapsrettslige, strukturelle og skatterettslige kjennetegn».

Dette kan bli såpass vanskelig at Skatteetaten fra tid til annen trolig er i tvil om utenlandske enkeltselskaper kan kalles et EØS-selskap.

I denne sammenheng er vurderingen avgjørende for om skattesatsen blir (nær) 0 eller 22 prosent.

Noe forenklet: Det vil alltid være det første leddet – grønnsakshandleren på hjørnet – og det siste leddet – privatpersonene som mottar utbytte – som skattlegges. Norske selskaper plassert mellom disse, lar man være, enten det er snakk om ett eller et dusin. Slik får man et skatteregime som er likt for store og små.

Selvfølgelig kan Skatteetaten ha gjort feil i sin vurdering av hvorvidt et utenlandsk selskap kan kalles et EØS-selskap, slik alle skattytere også kan. Og jeg ser argumentet om at det er spesielt kjedelig for Skatteetaten om de deler vurderinger som viser seg å være feil – og de benyttes av tusener av skattytere til å beregne en skatt som også blir feil.

Men dagens situasjon er ikke bedre: Hvert enkelt norsk selskap må bruke tid og penger på å vurdere hvorvidt inntekter fra aksjer og andeler i utlandet faller inn under fritaksmetoden eller ikke. Skatteetaten gjennomfører så kontroll hos selskap som har liten eller ingen kunnskapsutveksling seg imellom om Skatteetatens påstander og vurderinger.

Skatteetaten må på den andre side forventes å ha nærmest perfekt kunnskapsdeling fra alle sine kontroller og de tilbakemeldinger de får fra de ulike skattyterne.

Jeg har hørt en skatteadvokat si på fleip at dersom man ønsker å prøve en av Skatteetaten sine prinsipielt viktige vurderinger for retten, så bør man minimum ha 100 millioner i banken og være klar til å bruke av dem. Det tror jeg stemmer i noen ytterst få saker, men det er heldigvis langt fra normalen.

Det som derimot bør være normalen, er at Skatteetaten deler sine vurderinger om fritaksmetoden med alle, slik at alle får en mulighet til å beregne korrekt skatt. Slik får man et skatteregime som er likt for store og små.

Den amerikanske poeten E.E. Cummings skal en gang ha skrevet noe sånt som at det trengs to personer for å gjøre en virkelig vakker feil. Dersom både Skatteetaten og skattyter gjør samme feil, går verden videre lykkelig uvitende. Et mer sannsynlig utfall er nok at antall feil går ned når det er full åpenhet om vurderinger.

Med dagens tekniske løsninger kan det ikke være spesielt krevende for Skatteetaten å dele sine vurderinger av hvorvidt investeringer i navngitte enkeltselskaper i utlandet faller innenfor eller utenfor fritaksmetoden.

Skatteetaten har trolig allerede gjort over halvparten av det arbeidet som må til for å tilby dette som en digital løsning alle skattytere kan nyte godt av. Skatteetatens «robot» for utvelgelse av selskaper til kontroll – bokettersyn – vet nok utmerket godt hvilke utenlandske selskaper som kan kalles et EØS-selskap.

Ettersom skattyter i sin skattemelding må oppgi Isin-nummeret til hvert enkelt utenlandske selskap som det har inntekt eller kostnad fra, samt beløpets størrelse og hvorvidt fritaksmetoden er benyttet, har Skatteetatens robot en ganske enkel jobb med å velge ut norske selskaper som etter all sannsynlighet har beregnet feil skatt.

Så kan man spørre seg hvorvidt roboten til Skatteetaten er programmert slik at den plukker bokettersyn basert på objektive kriterier for feil beregnet skatt. Eller plukker den med overvekt bokettersyn som Skatteetaten vet kan gjennomføres til skattyters ugunst?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.