Skatteklagenemnda har fått mye uberettiget kritikk for lang saksbehandlingstid. Problemet er hovedsakelig Skatteetaten selv, ikke Skatteklagenemnda. Det viser en rapport som nå er utarbeidet av Oxford Research på oppdrag fra Finansdepartementet. Den bekrefter våre erfaringer.

Klageretten i skatte- og avgiftssaker er viktig og lovfestet. Den nye ordningen med en uavhengig skatteklagenemnd trådte i kraft i 2016, og bakgrunnen for opprettelsen var ønsket om å samle klagebehandlingen i en nemnd og dermed styrke klageretten som en rettssikkerhetsgaranti for den skattepliktige.

Rapporten fra Oxford Research viser at resultatet ikke er blitt slik lovgiver hadde håpet på. Det ligger 2600 ubehandlede saker i systemet (per 18 desember i fjor) og flere av dem har ligget der i mer enn 12 måneder. Av rapporten fremgår det at: «Slik klagebehandlingen har fungert og fungerer er det i praksis en del dobbeltarbeid».

Ifølge Oxford Research er det skattekontoret og Sekretariatet for Skatteklagenemnda som har utført dobbeltarbeidet, ikke Skatteklagenemnda.

For skattyter er det underordnet hvor flaskehalsen ligger når han eller hun ønsker svar på sin klage. Skattyter har kun ønske om raskt svar i sin sak. God rettssikkerhet tilsier det samme – nemlig at skattyter får saken sin behandlet innen rimelig tid. I Skattebetalerforeningen har vi hatt flere saker som er blitt liggende på skattekontoret i lang tid før den er blitt oversendt Sekretariatet for Skatteklagenemnda.

Hvorfor skal skattekontoret bruke tid på å forsvare tidligere vedtak og standpunkter, når hele formålet med opprettelsen av Skatteklagenemnda har vært å sikre en ny og uhildet vurdering av saken, har vi spurt.

I rapporten heter det at også skattekontoret har en viktig rolle da mange saker blir omgjort her. Det er også vår erfaring, og derfor er skattekontorets arbeid både viktig og bra for mange enkeltsaker. Men Oxford Research skriver også at hovedanbefalingen for å effektivisere klagebehandlingen er «at skattekontorenes medvirkning i klagesaksbehandlingen begrenses til det som er lovens ordning, nemlig å vurdere om vilkårene for å klage er oppfylt, om vedtaket bør omgjøres, og hvis ikke, tilrettelegge saken for og sende den til Skatteklagenemndas sekretariat».

Det er bra med en viss grad av «jaktinstinkt» når en jobber i Skatteetaten. Det som er farlig, og i strid med lovgivers intensjoner, er når Skatteetaten blir for ivrige i å forsvare det de en gang har vurdert og fattet vedtak om.

Det faktum at sekretariatets saksbehandlere også har høyere kompetanse enn skattekontorenes, tilsier at skattekontoret ikke trenger å utrede saken for sekretariatet. Det er de mer kompetente til å gjøre selv.

Oxford Research foreslår å lovfeste at sakene må sendes videre fra Skatteetaten til sekretariatet innen seks uker. På den måten tvinges Skatteetaten til å sende saken videre og hovedsakelig rette oppmerksomheten mot hvorvidt de vil avslutte saken der og da ved å gi skattyter medhold.

Som vanlig handler dette også om bevilgninger. 20 nye årsverk må til, ifølge rapporten, dersom situasjonen skal bedres over tid. Vi i Skattebetalerforeningen tenker annerledes: Hva med å bare flytte 20 årsverk fra Skatteetaten til sekretariatet?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.