Store diskusjoner pågår både i Norge, EU og OECD om Google, Facebook, Amazon og andre store, multinasjonale digitale selskaper, om hvordan de skal skattlegges.
Våre tall viser at multinasjonale selskaper bidro med 60 prosent av selskapsskatten og arbeidsgiveravgiften i Norge i 2016, og snaut halvparten av merverdiavgiften. Det får derfor store konsekvenser om disse selskapene ikke betaler det de skal til fellesskapet.
Det er en risiko for at de utnytter forskjellene i lands skatteregler. Det er ikke mulig for selskaper som bare opererer nasjonalt. Dersom det er store forskjeller mellom lands skatteregler, kan de store multinasjonale selskapene organisere selskapsstrukturen og transaksjoner slik at de «shopper skatteregler» for å få minst mulig skatt.
Oppslutningen om vårt felles skattesystem kan avta dersom mange oppfatter det slik at multinasjonale selskaper generelt slipper unna med å betale mindre skatt.
At selskaper opererer på tvers av landegrensene, har vært normalt lenge. Internasjonale skatteregler sier at fysisk tilstedeværelse er sentralt for å kunne skattlegge utenlandske selskap som har aktivitet i flere land.
Det betyr at hvis et utenlandsk selskap selger varer og tjenester til forbrukere i Norge, og det skjer uten at selskapet er fysisk til stede her, vil ikke Norge ha beskatningsrett til inntekten fra slikt salg. Digitalisering av økonomien innebærer at selskap i økende grad kan betjene et marked uten nevneverdig fysisk tilstedeværelse der.
Utbredelsen av digitale selskaper vil kunne kreve nye måter å skattlegge på. I Norge baserer vi oss på inntekter fra et stort mangfold av virksomheter, herunder både landbaserte og på sokkel. Inntektene fra disse aktivitetene har stor betydning for finansieringen av velferden vår. Vi må derfor forstå hvilke konsekvenser det vil få om vi endrer dagens skattesystem.
For eksempel eksporterer Norge gass til mange land, og i dagens regelverk skattlegges overskuddet fra den virksomheten bare i Norge. Dersom det blir nye regler som gjør at en større del av beskatningen skjer i landene der varer og tjenester forbrukes, og mindre i landet der selskapene har sitt hovedkontor, kan det bli lavere skatteinntekter for Norge fra for eksempel eksport av gass.
Sterke interesser står mot hverandre. Stater hvor høyt digitaliserte virksomheter er hjemmehørende, er redde for å miste skatteinntekter som følge av målrettede regler om beskatning av disse inntektene i markedsstatene. Stater med store brukermasser, men få digitale virksomheter hjemmehørende hos seg, er redde for å gå glipp av skatteinntekter.
I debatten om riktig skattlegging av multinasjonale selskaper er det flere stemmer som mener det skjer for lite, for sakte, og at Norge bør innføre tiltak uten å avvente internasjonal enighet. Min erfaring, som både norsk skattedirektør og styreleder i OECDs skattedirektørnettverk, er at det internasjonale skattesamarbeidet utretter mer og jobber raskere enn noen gang før. Og på de fleste områder må tiltakene være internasjonalt koordinerte for å være effektfulle.
Men det betyr ikke at de enkelte landene bare skal sitte stille og vente på en løsning i internasjonale fora. De nasjonale forslagene og initiativene kan være nyttige innspill til utformingen av omforente løsninger.
For eksempel tok USA initiativ med Fatca (Foreign Account Tax Compliance Act) for å hente finansopplysninger om sine statsborgere og deres verdier i andre land. Det førte til OECDs utvikling av «Common Reporting Standard» (CRS), som nå omfatter utveksling av finansopplysninger mellom over hundre land.
OECDs tiltakspakke mot profittflytting og uthuling av skattefundamentet viser at konsensus er mulig. Vi må bevare troen på det internasjonalt samarbeidet om felles regler og forståelse av disse.
Verdens skattedirektører samles neste uke til toppmøte i Chile. Som leder av møtet vil jeg utfordre mine kolleger til felles innsats for å få frem konkrete forslag til skattlegging av den digitaliserte økonomien.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
