«Pomperipossa i Monismanien» er tittelen på en satirisk fortelling som Astrid Lindgren skrev til den svenske avisen Expressen i 1976, da hun fant ut at hun betalte 102 prosent i marginalskatt.

Mathilde Fasting
Mathilde Fasting (Foto: CF-WESENBERG)

Finansminister Gunnar Sträng sa til henne at «Berätta sagor kan fru Lindgren, men räkna kan hon inte.»

Astrid Lindgren svarte da: «Att berätta sagor har Sträng alltid varit duktig på, men räkna har han inte lärt sig, det vore bättre om vi bytte jobb.»

Pomperipossa er tilbake, både for norske aksjesparere og for norske eiere av næringsvirksomhet.

Siden finansminister Trygve Slagsvold Vedum og Støre-regjeringen ønsker at «de med sterkest rygg» skal bidra mer, kan et enkelt regnestykke vise hva som er i ferd med å skje med beskatningen, dersom forslaget til statsbudsjett for 2023 vedtas.

Argumentasjonen fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum kan ligne på svaret fra Sträng, når han sier at han heller vil måle økningen i skattene i prosentpoeng, mens næringsminister Jan Christian Vestre og andre helst snakker om havbruksskatten og kraftskatten og nevner ikke økningene i skattene fra i fjor til i år, som var historisk høye fra ett år til et annet.

I statsbudsjettet som nå foreligger for 2023, har Ap/Sp-regjeringen foreslått:

  • Formuesskattesatsen øker fra 0,95 til 1,0 prosent for ligningsformuer under 20 millioner kroner.
  • Verdsettelsesrabatten er foreslått redusert til 20 prosent for aksjer og næringseiendom.
  • Utbytteskatten er foreslått økt ytterligere, til 37,84 prosent.

Dette er vel å merke før forhandlingene med SV.

Realavkastningen er avkastning etter inflasjon. Lenge har den vært nesten lik nominell avkastning, fordi inflasjonen har vært svært lav. Nå er vi i en periode med høyere inflasjon, noe som gjør at avstanden mellom nominell avkastning og realavkastning blir større.

Inflasjon reduserer verdien av penger, så for å opprettholde realverdier, er det realavkastning som må legges til grunn.

I en uttalelse fra Finanspolitisk råd til regjeringen er den langsiktige forventede realavkastningen til Oljefondet tre prosent. Du skal være en vellykket investor eller eier, hvis du over tid klarer å slå Oljefondet, men la oss si at nordmenn er gode eiere og investorer og klarer en realavkastning på fire prosent.

Da blir samlede skatter i prosent av realavkastningen på fire prosent 110 prosent for en eier som har en mellomstor bedrift med 30 millioner kroner i ligningsverdi. Har eieren en helt likvid finansportefølje, verdsatt til 100 millioner kroner, blir tallet 98 prosent.

Med andre ord vil den foreslåtte eierbeskatningen av næringsvirksomhet i statsbudsjettet for neste år bety at all forventet realavkastning går til å betale skatt. Det vil ikke være noe igjen til levekostnader eller andre investeringer for den som har finansporteføljen, mens bedriftseieren vil tape penger.

Skulle eieren av den mellomstore bedriften bare klare tre prosent realavkastning, som forventet fra Oljefondet, vil eieren bli beskattet med 148 prosent av realavkastningen, altså tape penger.

Pomperipossas forfatter ville nok ha grepet til pennen en gang til. Finansminister Vedum forteller historier om sterke rygger, men alle som kan regne, forstår at vi nå har endt opp i Lindgrens Monismanien.

… ikke noe igjen til levekostnader eller andre investeringer for den som har finansporteføljen, mens bedriftseieren vil tape penger

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.