Norge er et av de mest stabile landene i verden. Det skjer ikke store, brå endringer. De store gruppene i samfunnet vet hva de kan forvente av hverandre. Det gir et samfunn preget av tillit, noe som betyr så mye, både for folkene og for bedriftene. Det er digg å bo og leve her. Men det har også en gedigen økonomisk verdi.
For bedriftene, som er pukka nødt til å telle kroner, er forutsigbarhet faktisk det aller viktigste. Der må inntektene stå i forhold til utgiftene, og de må vite hva som venter rundt neste sving. Den norske forutsigbarheten har gjort Norge til et attraktivt land å investere i.
Stabile skatteregler er forutsetning for denne forutsigbarheten. Og heldigvis er det sjelden store skatteoverraskelser. En uke før statsbudsjettet ble lagt fram, varslet regjeringen at den vil innføre en stor skattepakke for naturressurser og hente 33 milliarder kroner ekstra i grunnrenteskatt fra vann- og vindkraft og fiskeoppdrett.
Det har vært noen hint på forhånd. Og det var nok grunn til å tro at skattleggingen av laks og kraft ville være under press framover. Men at regjeringen skulle presentere sin løsning så raskt og så konkret som den gjorde, kom plutselig.
Det ble betegnet som et sjokk, eller et ran. Lakseaksjer stupte i verdi og gjenspeiler at dette kom svært overraskende.
Slike store endringer, som står for brorparten av skatteskjerpelsen og dermed det det reelle handlingsrommet i statsbudsjettet, bør ikke komme overraskende og plutselig. Det er fraværet av sånne sjokk som gjør Norge attraktivt.
Store skatteendringer, og særlig skjerpelser, bør skje ved brede forlik som de fleste partiene på Stortinget står bak. Og grunnrenteskattene for havbruk og kraft er faktisk en slik stor skatteendring.
Norge fikk på plass store brede forlik som har stått seg godt gjennom etableringen av oljefondet og ikke minst med handlingsregelen. Slikt gir en forutsigbarhet som alle er tjent med. For plutselige store skattendringer rammer selvfølgelig bedriftene i bransjen reglene endres for. Men de rammer også resten av næringslivet, som får kjenne på en uro og usikkerhet for hvilke endringer som kan komme rundt neste sving.
Nå skal regjeringen skape flertall for sitt forslag. Det kommer de til å få fra deres første samtalepartner SV. Jeg håper virkelig ikke de stopper der, men går runden med alle partiene. Det bør være bred dialog og debatt, samt mulige justeringer for å finne løsninger som står seg. Dersom det trengs tid for å komme i mål, så må regjeringen tillate mer tid.
Ingen er tjent med omkamper og usikkerhet rundt neste sving - og neste valg. Gjør et bredt forlik. Ta vare på den norske forutsigbarheten og tilliten. Den er noe av det kjedeligste vi har. Men kanskje også det fineste.
Særlig for bedriftene.
Store skatteendringer, og særlig skjerpelser, bør skje ved brede forlik som de fleste partiene står bak
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.