I forbindelse med kommunereformen som trådte i kraft fra nyttår, ble søkelyset særlig rettet mot utfordringene i de små kommunene. En undersøkelse som Norce har gjennomført, viser imidlertid at store og mellomstore kommuner har større kapasitets- og kompetanseutfordringer enn små kommuner på en rekke tjenesteområder. De store og middels store kommunenes utfordringer bør få større oppmerksomhet i det videre arbeid for å styrke kommunene. Den nye kommunereformen bør også rette oppmerksomheten mot styringsutfordringene i sammenhengende byområder som strekker seg over flere kommuner.

Lederen i DN lørdag 25. januar hevder at det blir umulig for små kommuner å opprettholde tjenestenivået til innbyggerne og at det derfor bør være en sentralstyrt sammenslåing av småkommunene. En stor spørreundersøkelse blant kommunepolitikere, administrative ledere og tillitsvalgte i Rogaland-kommunene (929 respondenter, svarandel 47 prosent) viser imidlertid at de store og mellomstore kommunene i fylket hadde større utfordringer enn de små både når det gjaldt kapasitet og kompetanse på flere viktige tjenesteområder.

Undersøkelsen viser at det er store forskjeller mellom de ulike tjenesteområdene. Den avdekker alvorlige utfordringer når det gjelder kapasitet og kompetanse innenfor tjenester som barnevern, barnehage, pleie av pasienter med psykiske lidelser og demens og PPT. Utfordringene er størst i de store og mellomstore kommunene. Når ledelsen i store kommuner melder om utfordringer med kapasitet og kompetanse på disse tjenesteområdene, da er dette noe som rammer mange flere mennesker enn når små kommuner melder om middels utfordringer. Det kan derfor være altfor enkelt å tro at sammenslåing av småkommuner er det riktige virkemiddelet for å løse utfordringene innenfor disse kommunale tjenestene.

Undersøkelsen viser også at de små kommunene mener at geografisk lokalisering er en viktigere årsak til deres utfordringer enn størrelse og økonomi, mens de mellomstore og store kommunene peker på økonomi som den viktigste årsaken. Ingen av kommunegruppene peker på størrelse som en sentral årsak. Da det ikke er så enkelt å endre geografisk lokalisering av en kommune, må en kanskje se seg om etter andre løsninger for de små kommunene.

Vår undersøkelse viser videre at utfordringene med kapasitet og kompetanse innenfor disse tjenesteområdene i Rogaland langt på vei løses organisatorisk gjennom interkommunalt vertskommunesamarbeid. Slikt samarbeid bidrar til at man får større fagmiljøer på ulike tjenesteområder selv om den enkelte kommune er liten. Tidligere undersøkelser av interkommunalt samarbeid viser at det ikke er store demokratiske utfordringer med denne type samarbeid. Det å opprettholde kommuner bidrar også til at det blir flere lokalpolitikere som får ta del i politikkutforming, og dette kan være en styrke for lokaldemokratiet.

For Rogalands vedkommende viser imidlertid undersøkelsen at samarbeid mellom kommunene om byutvikling er en stor utfordring. Dette henger direkte sammen med at kommunegrensene går gjennom byområdene. På Nord-Jæren har byene Stavanger og Sandnes vokst sammen til et sammenhengene byområde som også strekker seg inn i kommunene Sola og Randaberg. Byen Haugesund strekker seg inn i nabokommunene Karmøy og Tysvær. Undersøkelsen viser at kommunene har problemer med å utvikle og iverksette en felles byutviklingspolitikk. Det dreier seg om hvor og hvordan veksten skal håndteres, om lokalisering av bolig- og næringsområder og om parkeringspolitikk.

På Nord-Jæren bor det om lag 250.000 personer, mens det bor rundt 90.000 personer i kommunene Karmøy, Tysvær og Haugesund. De 12 minste kommunene i Rogaland har et samlet innbyggertall på om lag 30.000. Det er med andre ord langt flere som berøres av problemene i de store og mellomstore kommunene, enn i de små. Bare å rette oppmerksomheten mot de små kommunene i den videre kommunereformprosessen kan derfor være et feilgrep. Mangelen på en felles byutviklingspolitikk er et strukturelt problem som har med manglende tilpasning av administrative grenser til byområdets funksjonelle grenser. Her kan det være behov for sentralstyrte løsninger når de involverte kommunene ikke makter å løse samarbeidsutfordringene selv. Utfordringer med tjenestetilbudet i de små kommunene i Rogaland ser ut til å finne løsninger gjennom interkommunalt samarbeid.

Undersøkelsen som er gjennomført, gjelder kommunene i Rogaland. Vi vet ikke hvor representativ den er for andre fylker, men den viser at det er gode grunner til ikke bare å rette søkelyset mot utfordringene i de små kommunene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.