Hvordan går det egentlig med artene i skogen?

Den nye utgaven av Norsk rødliste for arter ble lansert av Artsdatabanken i november. Det har ført til diskusjoner om utviklingen for truede arter i skog. Hva sier egentlig Rødlista om dette?

Resultater fra Rødlista brukes av både skogbruksinteresser, akademia og miljøorganisasjoner som grunnlag for svært ulik beskrivelse av tilstanden for artsmangfoldet i skogen, og debatt om hvordan moderne skogbruk bør gjennomføres. Artsdatabanken tar ikke stilling i denne debatten, men som en sentral kunnskapsleverandør i diskusjonen ønsker vi å presisere hva Rødlista kan si om utviklingen til skoglevende arter.

Bjarte Rambjør Heide
Bjarte Rambjør Heide

Metodikken bak Rødlista er utviklet for å fastslå arters risiko for å dø ut. Når arter endrer kategori fra en rødlisteutgave av til en annen, betyr det at dagens kunnskap tilsier at arten har en høyere eller lavere risiko for å dø ut.

I DN 9. desember skriver administrerende direktør Per Skorge i Norges Skogeierforbund at «Rødlisten viser positiv utvikling for de skoglevende artene på rødlisten både i 2015 og 2021». Skorge har sine ord i behold i den betydning at det er flere av de skoglevende artene på Rødlista 2015 som får en mindre alvorlig kategori i 2021.

Man kan likevel ikke, uten videre, legge til grunn at arter som har fått en mindre alvorlig kategori har økt i utbredelse eller antall.

Noen arter har økt i antall eller utbredelse. For andre arter med mindre alvorlig kategori har tilbakegangen opphørt. Likevel er det slik at de fleste rødlisteartene i skogen, som har fått en mindre alvorlig kategori, fortsatt er i tilbakegang. Lavere kategori kan da skyldes at hastigheten i tilbakegangen er lavere enn ved forrige utgave av listen.

Selv om skogbruk oppgis i Rødlista som påvirkningsfaktor for flest skoglevende arter, er det også andre viktige årsaker til at arter i skog er på Rødlista. Utbygging av vei, hytter og andre arealkrevende aktiviteter legger også beslag på skog som huser rødlistearter.

Mange skoglevende arter forekommer også i andre naturtyper og kan påvirkes negativt der. Årsaken til at skoglevende arter får endret kategori kan derfor i en del tilfeller finnes utenfor skogen.

Anne Sverdrup-Thygeson fra NMBU uttaler i D2 2. desember at «Hvis skogbruk ikke er en utfordring for artsmangfoldet, ville vi ikke hatt 1330 truede arter i skogen». Dette er riktig, fordi det er uomtvistelig at skogbruk påvirker skoglevende arter negativt og at antallet truede arter ville vært lavere uten skogbruk.

Det er likevel slik at om vi i dag ikke hadde hatt noen form for skogbruk i Norge, ville det vært truede arter i skogen. Både som følge av påvirkningene som er beskrevet tidligere og at noen arter er naturlig sjeldne.

Det er bra at Rødlista brukes i samfunnsdebatten, men for at diskusjonen skal bli fruktbar, er det også viktig å se på grunnlaget for at artene er rødlistet. All denne informasjonen ligger fritt tilgjengelig i Rødlista.

… det er uomtvistelig at skogbruk påvirker skoglevende arter negativt og at antallet truede arter ville vært lavere uten skogbruk

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.