Som et ledd i kartlegging av skrantesyke (CWD) er det besluttet at all storbukk i villreinstammen på Hardangervidda skal skytes ut kommende høst. Undertegnede har vitenskapelig, og som jegere, fulgt villreinforvaltningen på Hardangervidda i lang tid, og vil med dette uttrykke faglig bekymring over årets vedtak så vel som prosessen frem til vedtaket.

Begrunnelsen for det høye kvotevedtaket er et ønske fra Mattilsynet om å så raskt som mulig oppnå 90 prosent sikkerhet for at rein på Hardangervidda ikke er smittet av skrantesyke (CWD).

Konsekvenser for simle og kalv. Det normale hos villreinen er at det i hovedsak er de eldre bukkene som står for paringen. Om et større antall eldre bukker blir skutt ut, betyr det at paringstiden forsinkes. Det vil i sin tur resultere i senere kalving, og derav svekkede simler, fordi de må bruke mer av sommeren til melkeproduksjon og mindre til restituering etter vinteren. Også kalvene rammes fordi de må bruke lengre tid av den korte sommeren til diing og utvikling. Summen for både mor og kalv er at de møter vinteren med reduserte kroppsreserver, og for simlene ytterligere forsinket brunst påfølgende år. Man risikerer dermed å få en kjedereaksjon med økt kalvedødelighet og svekkelse av reinen på Hardangervidda i lang tid fremover.

Konsekvenser for fødetilgang og arealbruk. Eldre bukk feller gevirene i desember/januar og blir dominert av simlene som beholder gevirene frem til kalving. Simler med gevir vil kunne jage bort de eldre bukkene fra beitegropene de etablerer vinterstid og således for en periode profittere på bukkenes graveadferd. Videre vil et stort antall åringsbukker og bukkekalver fortsette sammen med simleflokkene etter at paringen er avsluttet og ikke som normalt, bryte ut og danne ungkarsflokker på vårvinteren. Dette resulterer i større flokker og mer konsentrert beiting over mindre areal. En langsiktig konsekvens blir at «kjentmannsdyrene», som domineres av eldre bukker, er skutt ut og ikke lenger kan lære bort bruken av de sparsomt brukte periferiområdene på vidda.

Tiltak må iverksettes uansett prosentsikkerhet. Smittekilden er så langt usikker, men reinsdyr, elg og hjort har i dag flere overlappende beiteområder og er genetisk like nok til at smitte kan krysse artsbarrieren – begge veier. Smitteverntiltak iverksettes nå omkring Nordfjellareinen (fjerning av saltsteiner, reduksjon av andre hjortedyr), men vi savner lignende tiltak for å beskytte Hardangerviddareinen. Så lenge smitteveien er ukjent, burde tiltak iverksettes snarest. Inntil man har identifisert smittekilden eller fått kontroll må også de beskyttende tiltakene fortsette – lenge etter 90 prosent sikkerhet for smittefrihet.

Overføring av rein fra Hardangervidda til Nordfjella sone 1 er risikabelt. Et viktig argument for å oppnå 90 prosent sikkerhet for smittefrihet, har vært at reinen på Hardangervidda kan benyttes ved reetablering av stammen i Nordfjella. Dette haster ikke, både fordi smittesituasjonen hos andre hjortedyr i området er uklar, og fordi skrantesykeproteinet kan finnes i jordsmonnet i årevis og smitte tilbakeført rein. Utsatt rein vil dessuten kunne vandre tilbake til Hardangervidda, med risiko for å føre med seg smitte fra Nordfjella.

Prosessen har hatt viktige svakheter. Vedtaket i Villreinutvalg og Villreinnemnd om å utstede 6000 fellingsløyve på eldre bukk ble gjort etter press fra Mattilsynet om statlig vinterjakt dersom det ikke blir felt et tilstrekkelig høyt antall bukk under vanlig jakt. En vinterjakt vil være i strid med dyrevelferdsloven. I endelig vedtaksbrev fra Miljødirektoratet står det at statlig vinterjakt aldri har vært aktuelt for situasjonen på Hardangervidda. Kvotevedtaket for høstens jakt er med andre ord fattet på feilaktige premisser. Habiliteten til Miljødirektoratet som uavhengig klageinstans stilles også sterkt i tvil ved at beslutningstager (Miljødirektoratet) allerede en uke før vedtaket i klagesaken er fattet publiserer felles meningsytring sammen med en av partene i saken (Mattilsynet).

Totalbehandlingen av årets fellingskvote på Hardangervidda er i våre øyne ikke troverdig. Det dreier seg om noe så viktig som forvaltningen av Europas største villreinstamme, og vi ber herved Klima- og miljødepartementet snarest rydde opp i situasjonen. Undersøkelse av mulig skrantesyke på Hardangervidda bør i henhold til faglige betraktninger skje ved ordinær jakt over flere år, og ikke kun ved nedskyting av bukker over kort tid.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Det dreier seg om noe så viktig som forvaltningen av Europas største villreinstamme, og vi ber herved Klima- og miljødepartementet snarest rydde opp i situasjonen