Sverre Diesen har i sitt innlegg i DN 4. mars har ikke mye respekt for min omgang med historien. Jeg hevder at etter Sovjetunionens fall kollapset politikernes betalingsvillighet for å finansiere forsvar (innlegg i DN 2. mars). Dette resulterte i at forsvarsbudsjettet, korrigert for alminnelig inflasjon, ikke økte fra midten av 1990-tallet til midten av 2010-tallet.

Jeg skriver at Forsvarets andel av brutto nasjonalprodukt (bnp) reduseres. Diesen skriver at budsjettene ikke kompenserte for prisøkninger i innkjøp av teknologiintensiv militær teknologi.

Dette er bare to sider av samme sak.

I 20 år økte Norges realinntekt, og med den økte realverdien av skatteinntektene. I år etter år sa politikerne nei til å øke realverdien av forsvarsbudsjettet. Da er det ikke annet å vente enn at forsvaret blir dårlig. Om vi hadde gjort det samme med helsebudsjettene, hadde det stått dårlig til der også.

Som Diesen skriver selv skriver: «At vi brukte en mindre del av verdiskapingen på forsvar, skyldes den relative prioritering av forsvar opp mot andre formål». Her er jeg helt enig med ham og beklager om jeg uttrykte meg uklart.

Men politikernes manglende betalingsvilje frikjenner ikke satsingen på internasjonale operasjoner for å ha bidratt ytterligere til nedbyggingen av forsvaret. Selv om man bare brukte rundt tre-fire prosent av forsvarsbudsjettet direkte på internasjonale operasjoner i snitt i perioden 2000–2010, så er ikke det de eneste kostnadene forbundet med internasjonale operasjoner. Utvikling og vedlikehold av spesialisert kapasitet for deltagelse i slike er også kostbart.

Eric Nævdal
Eric Nævdal

Akkurat hvor kostbart vet jeg ikke, men Diesens sjef Kristin Krohn Devold uttrykte seg krystallklart om hva hun ønsket å gjøre med forsvaret:

«Det finnes ingen store militære trusler mot demokratiene i Nato og om slike trusler skulle dukke opp på nytt vil vi få forvarsel lang tid i forveien»

«Tradisjonelt forsvar basert på forsvar av territorier gir ingen mening hverken militært eller politisk»

«Fredstidsforsvaret skal nedskaleres og tilpasses ny forsvarsstruktur».

«Kompetansen skal skreddersys for å passe inn i multinasjonale styrkeformasjoner». (Min oversettelse).

Alt dette fikk hun og andre gjennomført. Resultatet er at vi er en forsvarspolitisk klientstat med begrenset evne til selvstendige disposisjoner. Diesen har helt rett i at man ikke kunne opprettholde seks brigader på et teknologisk akseptabelt nivå. Men man kunne kanskje hatt to. Eller i det minste litt luftvern rundt norske byer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.